TVILRÅDIGHET…

Med andre ord: Er jeg kredittverdig?

Skal – skal ikke… Den ene dagen oppe, den neste nede. Den ene dagen varmt og den andre kaldt.  Sto opp på feil bein i dag, eller vertfall med et snev av tiltakslyst. Er det været som har skylden? Nei, det er meg selv. Det tar tid å endre en avhengighetspersons tankegang. Plutselig slår ambivalensen til. Hva vil jeg i dag? Hva har jeg lyst til i dag? Gidder jeg, og hva skal det være godt for? Tenk! Hva er best for meg? Det som er best for dagen i dag gagner også morgendagen. Der ja, der var jeg på rett spor igjen. Positive tanker. Da blir det sykkeltur med nistepakke, bærplukker og bøtte i sekken. At sola ikke skinner og temperaturen ikke er så høy er jo bare fint. Uansett trenger jeg aktivisering. Kommer aldri noe godt ut av å bare sitte hjemme å gruble. Jeg skal gjøre det beste ut av dagen, noe annet kan jeg heller ikke.

Mange av oss som lider av avhengighetssyndromet har brukt alt for mye tid på å vantrives med oss selv og hva vi har gjort. Kanskje har vi fått hard kritikk av andre eller helt enkelt mistet perspektivet og blitt alt for strenge med oss selv. Sist nevnte stemmer på en prikk for meg. I dag har jeg en gylden mulighet til å slutte med den sortens destruktiv tenking. Er det ikke på tide at jeg tillater meg å trives med meg selv? Kanskje gjelder dette deg også…

Det tar tid for gammel tvil å ebbe ut og for sår å leges. Usikkerhet og villrådighet. Hva andre tror og mener. Hva jeg selv tror og mener – om meg selv. Selvtilliten komme sakte, men vokser med øving. Så opp og hopp! Kan jo begynne med å erkjenne at jeg faktisk har utallige gode egenskaper. Se på alt hva jeg har fått til. Egentlig ikke rent lite. Jeg er dessverre som de fleste av oss avhengige – jeg har et hode fullt av negative, selvkritiske tanker. Stopp en halv! Det er bare å anstrenge seg litt ekstra for å motvirke dem og erstatte dem med oppmuntrende og positive tanker. For hver karakterfeil som dukker opp skal jeg forsøke å finne årsaken og gi tilgang til aksept og endring. Eller de dukker ikke bare opp – jeg finner dem med mitt granskende blikk, ofte når jeg ikke vil, men der er det enda én og jeg skal ikke gremmes over denne filletingen. For det er ofte det den er – en bagatell.

Jeg har lært at det går lettere når jeg regner opp minst tre ting som jeg kan glede meg til for dagen som ligger foran meg. I går kveld, før jeg sovnet gikk jeg gjennom «regnskapet» for den dagens gjøremål, opplevelser og eventuelle problemer. Jeg tok oppgjøret, la det bort og ga slipp på det uvesentlige – trodde jeg. Noe sitter fortsatt igjen i pannebrasken. Ja vel, så er det ikke helt ferdig behandlet. Det skal fortsatt stå på debetsiden siden jeg skylder meg selv å ta tak i det. (Debet kommer fra debere, som betyr å skylde). Jeg må ha troa på meg selv at jeg klarer. Jeg skal videre, så på tide å bli ferdig. (Kredit kommer fra det latinske credere, som betyr å tro). Høres fornuftig ut. Jeg har jo troa – den var der vertfall i går…

Uff, jeg skulle jo finne noe å glede meg over, glede meg til på dagen i dag og ikke bli værende i fortiden. Skal vi se: Blåbærtur, pannekaker til middag og overraske samboeren med dette når han kommer hjem. Se der ja, verre var det ikke. Kjennes så mye bedre allerede. Med øving lærer vi oss å behandle oss selv med ømhet og medfølelse. Vi har alle mange beundringsverdige egenskaper og vi trenger å tillate dem å stråle klarere. Jeg lar heller tvilen komme meg til gode… Og det er ikke mye å tvile på lenger, jeg har somlet lenge nok – sola skinner igjen og dermed er været perfekt for skogstur.  Med andre ord: Jeg er kredittverdig!

 Husk på at DU er en fantastisk person, JEG er en fantastisk person. Vi er helt unike og verdt å ELSKE!  

«Alt utenom kjærlighet legger rust på din sjel». (Langston Hughes)