Regnbuen skal forene oss igjen

Jeg satt på bussen til Moss, og i et vindu var det hengt opp regnbuetegninger med påskriften: Alt blir bra!

Ja, det vil som regel bli det, bli bra, men jeg blir jo litt skremt av åpningen til et mer «fritt» samfunn igjen. Det er selvfølgelig både positive og negative sider ved for eksempel å kunne reise på utenlandsferie. Turoperatører og reiselivet tjener på det, og ikke minst mange av landene, som virkelig har fått økonomiske vanskeligheter på grunn av covid-19 viruset og stengte grenser. Jeg lurer på om det å åpne opp i så stor skala er så lurt på sikt, men man må vel bare. Jeg frykter at det fort vil skje en oppblomstring av koronatilfeller, for jeg antar at mange av de solhungrige nordmenn ikke akkurat «spytter i glasset» der de sitter på sine barkrakker på «Granka», men heller på personen ved siden av. (Om ikke bokstavelig). For når alkoholen går inn går vettet ut. Det viste noen briter på Mallorca nylig, da de gikk berserk i ferieparadiset, og mange nordmenn er ikke det grann bedre.

Bare se på Sør-Afrika, som på nytt måtte opprette portforbud og stenge kranene for servering og salg av alkohol. De fikk se konsekvensene av å åpne opp for tidlig. Landet sliter generelt med store alkohol- og rusrelaterte problemer, men spesielt nå med koronapandemien måtte regjeringen ta grep for å kunne ha sykehussenger nok til koronalidende pasienter, og ikke til personer som i beruset tilstand påfører seg selv og andre store skader, og som dermed opptar sengeplasser og helsepersonell unødig. Og turistnæringen raser…

Jeg vil nå påstå at alkohol og rusmidler sedvanlig gir større grobunn for smitte selv om mange mener at det å stenge for salg av alkohol ikke hjelper. De som vil ha, eller må ha alkohol vil alltid finne muligheter for å skaffe seg midlene. Jo da, jeg gjorde det jeg også, og dersom jeg var i deres sko ville jeg sikkert tatt det som var å oppdrive. Det foreligger stor risiko med den slags. I narkotikamiljøet ser vi alt for mye av dette. Jeg er eller var ikke så befengt med narkotika, men etter hva jeg leser har mange hatt tøffe tider, og i så måte har det dessverre også vært mer voldshandlinger i miljøet nå enn normalt. I tillegg har flere tatt overdoser og det kan kanskje tilskrives ukontrollert bruk eller at de tar det de får tak i uten tanke på konsekvensene. Noen vil alltid sko seg på andres lidelser og bekostning – ens brød blir en annens død…

Tilbake til regnbuen. Den er ment til å være forenelig. Og det er noe oppløftende og samlende med regnbuen – et symbol på samhørighet og likeverdighet. Noe fint og oppmuntrende, og om det stemmer så finnes det en skatt ved dens ende – at alt blir bra. Men da må vi samarbeide.

Slik flere barn lager regnbuetegninger har jeg stikket en genser i regnbuens farger. Koronagenseren har jeg kalt den, som skal være et symbol på at vi skal stå sammen for at det skal bli bra. Om noen år vil genseren minne meg om året 2020, det året alt stengte ned og hele verdens befolkning måtte delta på dugnaden for å redde menneskeliv og gjenoppbygge samfunn fra falitt. Enkelte påstår at det vil ta tid, ja, mange år å gjenoppbygge og for at vi kan leve som normalt igjen. Men om vi ikke lytter til de jeg stoler på vet hva som er best for oss, så vil vi måtte bli sittende isolert i våre hjem på nytt og i overskuelig tid…

Jeg ønsker at samfunnet skal kunne åpne opp, men ikke for enhver pris. Jeg håper å kunne møte mennesker uten uro for smittefaren. Kunne omfavne og gi hverandre en klem. Et miljø er tjent med åpenhet og nærhet og ikke å sitte isolert i hver våre hjem og «møte» mennesker via en skjerm. Skjermen skjermer i aller høyeste grad. Den skjermer også for nærhet, og for meg som skal øve på å være sosial og i nærkontakt med andre mennesker, kan jeg ikke øve på det gjennom en skjerm. Jeg trenger å kobles på det «store nettet».

———-

Da jeg gikk rundt i butikksenteret i Moss fikk jeg en følelse av at jeg var en del av flokken igjen og dermed meg selv – et individ. Jeg kan jo ikke være meg uten å være en del av noe større. Jeg er med i regnbuen, er en av fargene. Jeg velger meg grønn. Ikke bare fordi grønn er fargen for utvikling, fornyelse og gjenfødelse, men fordi jeg liker den og den gir meg ro, og er det noe jeg trenger i disse tider så er det nettopp det…