Det er den tiden på året da safting og sylting står i fokus her i hjemmet. Nå er svartsurbæra moden, så det er om å gjøre å få den på flasker. I mangel på egnede flasker til saft fikk jeg fire av naboen. Fire polvareflasker – ja, det er fortsatt noen som kan drikke alkohol.
Jeg var ikke helt forbered da jeg åpnet flaskene opp for å rengjøre dem. Dunsten slo imot meg, en kraftig eim av noe som holdt mange prosenter. Jeg rykket til og skyndte meg å legge dem i vaskevannet. Bort, få det vekk. Jeg bestemte meg for å gi bort alle flaskene, til glede for de som fikk og jeg slapp å ha dem stående som påminnere og triggere.
Jeg har ikke tenkt å skrive mer om denne saken, og safting er vel ikke akkurat så interessant for alle, men jeg har nå skrevet om det før, for omtrent ett år siden, så i stedet for å bry hjernen og ikke bli for langdryg i uttalelsen om at safting er gøy – ja, jeg mener det tros alt. Hele prosessen er moro, fra plukking, tilberedelsen og helt fram til safta er på flaskene klar for å nytes. Ok, nå er det nok. Jeg legger heller ut fjorårets blogg om safting jeg – saft suse…
https://tidenetter.com/2019/08/28/saft-suse-for-et-liv-et-fantastisk-liv/
Jesus gjorde vann til vin. Jeg gjør akevitt (Livets vann) om til saft…
Tiden etter - hvordan takle hverdagen som tørrlagt alkoholiker 