Saft suse for et liv – et fantastisk liv!

Det er ditt valg – hvordan vil du at dagen din skal bli?

Det trivielle er ikke alltid like trivelig for alle, heller ikke for meg, men som oftest gjør jeg de hverdagslige tingene mer med glede nå, jeg ser nytten av det – nytten av å se resultatene, at jeg får det bedre med meg selv når jobben er gjort. Jeg vokser på å gjøre det litt kjedelige og vanskelige.

Nå har jeg stått en halv times tid ute i regnvær og plukket bær – svartsurbær jeg safter og kan kose meg med på mørke høstdager. Jeg bryr meg ikke om været, det gjør ingenting at det regner så lenge jeg koser meg og trives med det jeg gjør. Jeg tenkte heller ikke på om det høljet ned noen ganger når jeg måtte til polet for å handle drikkevarer heller. Det er ikke slik at jeg lage saft, slik kroppen min måtte ha alkoholen, men satt i et perspektiv så trenger jeg å snu tankegangen de gangene jeg eventuelt ønsker å utsette kjedelige ting: Jeg klarte å komme meg opp og ut da jeg drakk, så jeg klarer det nå også. Forskjellen, og den er stor, den er slik at nå kjenner jeg meg tilfreds og god i kroppen etter på i motsetning til den gangen da alkoholen spilte hovedrollen – da strevde jeg virkelig med det trivielle.

Hvilken glede hadde jeg av å supe og «bælje» inn på med vin? Absolutt ingen. Jeg ble bare mer apatisk, selvmedlidende og angstfull – deprimert og redd. Fryktet alt og alle, men likevel fikk jeg tak i dosene med «medisin», den kroppen bare måtte ha – trodde jeg. Hvilken glede har jeg i dag uten alkohol som «styrkedrikk»? Jo, det skal jeg si deg. Den er ubeskrivelig denne gleden. Jeg fylles med livsmot i motsetning til før, og hver dag er en gave. Denne gaven har jeg fått av andre nyktre personer – de har gitt av sin kjærlighet, gitt sin kunnskap for at jeg kunne bli nykter og dermed selv gi tilbake av min kjærlighet og kunnskap.

Så mens saftkokeren suser, kan jeg sitte og tenke over hvor heldig jeg er. Samtidig ønsker jeg så sårt at andre som sliter med å få dagene til å gå sin gang uten å måtte benytte seg av rusmidler – giftige «safter» for å klare sine gjøremål, eller rettere sagt klare seg selv – til et visst punkt vel og merke. For dagen blir et helvete; den blir en evig kamp for tilværelsen. Må bare drikke – må bare ha det. Skjelvingen, angsten og tankespinnet. Orker knapt tanken, men likevel fylles glasset opp, eller: Jeg drikker like greit av flasken. Gjemme seg bort på offentlige steder – smugdrikke, men med tiden ble ikke det heller så nødvendig. Who cares! Jeg vet så alt for godt hvordan det er, og nå slipper jeg alt dette strevet. Jeg «strever» heller med det trivielle. Nei, det er ingen stri, bare kos. Jeg lager meg heller saft, selv om den sikkert, og kanskje noen vil tenke faretruende lik rødvin. Ja, men den smaker tusen ganger bedre og jeg blir ikke deprimert og nedbrutt av den. Eplejuice kan jo minne om hvitvin også, og andre drikker om øl eller snapser. Noe trenger jeg jo å drikke. Blir kjedelig med vann i lengden.

Det handler om hvordan jeg klarer å snu tankegangen, ta i bruk kunnskapen jeg har lært. Tankene mine er i beredskap ofte den. Jeg vet så alt for godt om triggere, så derfor minner jeg meg på at saften ikke får konsekvenser. Eller nå tenker jeg egentlig ikke over det. Saft er saft – vin er vin. Jeg har kunnskapen som trengs. For jeg kan ikke slutte å leve selv om noe kan minne meg om det ene og andre fra da jeg drakk. Andre derimot trenger å kvitte seg med den slitte ørelappstolen de satt og drakk i (kanskje på tide uansett, møkkete og tilredd av alskens søl som den var), eller go`koppen man alltid tuslet rundt med for at ingen andre skulle vite, men gjett om de visste. Enkelte kan ikke dra på hytta eller ut i båten, der de alltid gjemte seg bort, flyktet til for å være alene, for så å kjenne seg enda mer alene. Ja, jeg har også kvittet meg med mye, steder kan påvirker tankene mine fortsatt, men jeg kjenner farene og vet hva jeg trenger å gjøre om suget kommer. Vel suget kommer ikke der og da, men oftest tre-fire dager etterpå – pseudo-abstinenser. (Google gjerne). Nå kjenner jeg faresignalene, jeg vet at tankene mine er avgjørende.  Jeg tenker tanken ut – konsekvensene. Hva skjer om jeg drar på polet? Hva i helvete har jeg der å gjøre?! Ønsker jeg å ha det vondt? Nei! Jeg går ut og plukker bær i stedet. Saft suse for et liv – livet er herlig som nykter. Skål!

Kan jeg ikke si skål heller? Blir du trigget av det? Ok, da har du en jobb å gjøre om du ble provosert av dette. Da har alkoholen fortsatt en påvirkningskraft på deg. Skaff deg mere kunnskap! Du må vise deg selv hvem som er sjefen! Hva med å komme deg ut i frisk luft. Ingen fuglekvitter på polet vet du, bortsett fra «Gravølsisiken» da, den som plutselig kan dukke opp i synet og kvitre de sørgeligste toner. Hva velger du? Det er bare opp til deg. Saft eller vin? Ja, sannheten kan være tøff den, men du trenger å høre den!

Åh, gleder meg til å smake – ost, kjeks og svartsurbærsaft, mens regnet høljer ned…
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s