Som lyn fra klar himmel!

Det blinker og smeller. Regnet hamrer på ruten. Det var meldt kraftige regnskyll – farevarsel og nettopp nå er himmelen åpen. Normalt står jeg ute i slikt vær, og gjorde det inntil nå, før jeg gikk inn for å skrive. Sto trygt under tak og i god avstand til høye punkter og selv i trygg forvisning om at jeg ikke er det utsatte punktet. Jeg synes tordenvær er fascinerende, men jeg har stor respekt for lynet. Katta derimot liker ikke slikt vær. Den har gjemt seg bak sofaputene, slik noen mennesker gjør for å føle seg skjermet for uværet.

Som liten pleide jeg å holde en pute foran øynene når det var noe skummelt på tv. Det var liksom betryggende å ha den der selv om jeg hele tiden gløtte over kanten. Måtte se. Det var spennende med det skumle. Uten sammenligning var alkoholen også et slags vern mot det utrygge og fremmede, det jeg ikke likte eller også brukt jeg den som skalkeskjul, skjule hvem jeg egentlig var og når jeg ville bli mer modig. Alkoholen var i tillegg noe skremmende, noe jeg fryktet og hadde dårlig erfaring med, men likevel nysgjerrig på.

Ja, akkurat slik brukte jeg alkoholen til å begynne med, som er forløser i usikre situasjoner og for å eksperimentere – trodde jeg ikke var som dem, men etter hvert forsto jeg at jeg var som dem. Alkoholen ble som en tvangstrøye. Selv om jeg visste hva rusen gjorde med meg, at jeg ble en annen, mest til det motsatte av hva jeg ønsket – en særegen, irriterende grinebiter, bare med øyne for meg selv og mitt eget velbefinnende og etter hvert et nervevrak full av angst for alt og derfor måtte jeg innta alkohol for å døyve smerten som kom ved fravær av stoffet.

Hver gang jeg skrudde korken av flasken eller åpnet en ny kartong med vin begynte det å bruse i meg. På slutten klarte jeg ikke vente til jeg var hjemme før jeg måtte helle innpå for å slukke kroppens tørste etter å få ro – for en stund. Jo mer jeg drakk jo mer måtte kroppen ha for å motstå og klare av abstinensene og herjingene inni meg. Den psykiske smerten var verst, men den fysiske mest synlig – skjelvingen, den jeg prøvde å skjule og bortforklare.

Det å gå dager, uker og år i konstant frykt, alltid på vakt overfor å bli fersket eller konfrontert med at jeg hadde et alkoholproblem skled over i en likegyldighet. Til slutt orket jeg ikke bortforklare overfor de nærmeste. De visste altfor godt. Trengte ikke være hjerneforskere for å se at jeg hadde mye å bale med, at min mentale tilstand var på randen og at «medisininntaket» oversteg enhver eventuell anbefaling. Kan hende kom det uventet, men dog mer kjærkomment da jeg omsider fortalte at jeg ønsket en innleggelse. De hadde for lengst sluttet å mase – forstått at det ikke nyttet. Jeg selv måtte ta grep.

Ja, jeg måtte selv erkjenne og innse at jeg trengte hjelp. Ville ikke, maktet ikke, kunne ikke lenger stå det ute i stormen – kald og sliten. Som et lynnedslått tre, avkledd og naken sto jeg der. Jeg måtte inn i varmen. Finne tilbake til den virkelige meg og trygt sitte der (her) å se på at uværet herjer der ute. Jeg er i trygghet nå, men om jeg ikke tar alle forholdsreglene jeg har lært, og bruker kunnskapen og erfaringene riktig kan et tilbakefall slå ned som lyn fra klar himmel igjen.

Et naken tre blant de mange fullkomne, slik sto jeg der… Jeg så ikke min egen skjønnhet…

2 thoughts on “Som lyn fra klar himmel!

    1. Hei!

      Jeg begynte min drikkekarriere for fullt da jeg ble eneforsørger for mine to barn, i en alder av 29 år, men hadde allerede da en bakenforliggende historie om at alkohol hjalp meg og gjorde meg fri selv om jeg så hva den gjorde med andre. (Var gift med en alkoholiker som ble voldelig).
      Konsumerte mer og mer med årene. Mistet jobb, hus og barna, men likevel fortsatte jeg. Innlagt første gang i 2003, på andres ønske, men det gikk ikke – ville ikke selv. 12 nye år i helvetet. På slutten var jeg mer eller mindre i konstant rus/promille. Måtte “tvinge” i meg de første dråpene, kastet opp før det “satt”. Forferdelig.
      Drakk for å flykte, for å døyve smerte, glemme og for å ikke engste meg, men jo mer jeg drakk jo mer smerte og ikke minst angst – angst for alt, for å leve og for å dø. To selvmordsforsøk, og det siste fikk meg nok til å tenke + at jeg hadde blitt bestemor. I 2015 la jeg meg inn igjen, på Trasopp (som første gang) av egen, fri vilje. Nok var nok – orket ikke mer, kroppen sa stopp. Siden har jeg vært nykter. DEILIG!
      Har også gått noen ANTA-kurs hos Rita Nilsen, anbefales. Sjekk henne på nett eller under IOGT- anta.
      Jeg har aldri brukt medisiner annet enn de jeg fikk på klinikken, for å avgifte og Å få opp igjen B-vitaminmangelen. Jeg har ikke tro på feks antabus, men hver sitt valg.
      For meg er det kunnskap om sykdommen – avhengighetssyndromet og erfaring, egen og andres som er det viktigste, selv om det ikke er noen garanti.
      Jeg begynte av en grunn og fortsatte av en annen, men nå har jeg bare ønske om å fortsette med det livet jeg lever nå. Jeg sluttet av en grunn og har funnet flere nye grunner for å fortsette min edruskap. Det er godt, befriende og det gir meg gode fremtidsutsikter jeg bare drømte om, men jeg må bruke tid – skynde meg sakte.

      Du sliter sier du. Det er bare ditt valg hvordan du ønsker å leve ditt liv, og bare du kan gjøre en endring – FOR DEG SELV, IKKE ANDRE! Det handler ikke om å slutte å ruse seg, men om å finne muligheter til å slippe. En livsendring. Husk alt vi gjør har en årsak – og en konsekvens. Opp til deg om den skal bli god…
      PS. Du drikker ikke i perioder, tar bare fysisk pause, men hodet ditt (mentalt) “drikker” alltid, helt til du har hatt et langt opphold.

      Varme tanker og takk for at du følger meg ❤

      Liked by 1 person

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s