Bry deg!

I går markerte vi overdosedagen, og mange dødsfall kunne vært unngått om flere brydde seg, tok seg tid til å se og snakke med de som lider. Den rusavhengig er ikke den eneste som lider under sykdommen, og en overdose påvirker langt flere i omgivelsene. Du trenger ikke være profesjonell for å bry deg!

Kommunikasjon ved kriser og sykdom

Sykdom og kriser påvirker relasjoner, og en rusavhengig eller en person i psykisk ubalanse er i aller høyeste grad syk og befinner seg i en stor krise – alle i omgivelsene er i en krisesituasjon. Hva kan skje? Hva skal skje?

– Forventninger om at noen stiller opp.

– Personer med gode, nære relasjoner takler kriser bedre.

– Når noen nære blir syke kommer hele familien i ubalanse.

– Snakk om det som skjer.

– Gi gode og tilstrekkelig informasjon om hendelsen eller sykdommen, behandlingen og eventuelle følelsesmessige reaksjoner.

– Barn blir ofte «glemt» når mor/ far blir syk.

– Gi klare beskjeder og la barna få vite hva som er galt for å unngå fantasier og bekymringer.

– OBS! Krisereaksjoner hos barn med søvnvansker, dårlig matlyst og sengevæting blir mer fremtredende og bør møtes med forståelse og oppmerksomhet (ikke sinne).

– Skole, barnehage og BUP kan være til hjelp – samt nære pårørende eller naboer/venner.

– Etablere en trygg og god relasjon for best mulig resultat for både pasient og pårørende.

 – Trenger hjelp til mestring. OBS! Barn i kriser.

– Lære seg mestringsstrategier for bedre å kunne forholde seg hensiktsmessig til situasjonen og egne reaksjoner. Få kontroll og forståelse.

– Sammenheng mellom følelser og mestring, dvs. at positive tanker/ følelser gir økt mestring og at situasjonen/ sykdommen blir mindre belastende.

Mestringsstrategier:

  1. Vurdering av situasjonen:

→ Primær – selve situasjonen

→ Sekundær – hva kan gjøres?

  • Følelser→ Mestring↘

→ Problemfokusert→↘

                                              Endringer

→ Følelsesfokusert →↗Revurdering av situasjonen i forhold til hvilke hovedfokus, kvalitet og intensitet:

Problemrettet strategi: Løse problemet ved handling og adferd

Vurderingsrettet strategi: Endre den kognitive (følelsesmessige) forståelsen av situasjonen. Akseptere!

Følelsesrettet strategi: Bearbeide følelser og reaksjoner og redusere emosjonelle ettervirkninger.

– Nytt møte og nye tanker rundt den belastende situasjonen.

– Vurderinger – følelser og handlinger påvirker bearbeidelsesforløpet og utfallet.

– Hjelperen må forstå den syke personens vurderinger og bidra til å eventuelt juster disse ved å lytte, stille spørsmål og gi tilbakemeldinger. Speile pasientens følelser!

– Viktig å være åpen rundt følelser og vanskelige spørsmål som dukker opp.

– Viktig å hjelpe med å sortere følelser, tanker og vurderinger og andre sanseopplevelser (kroppslig).

– Sette ord på det som skjer (følelser, tanker etc.) for å unngå økt engstelser.

Psykisk førstehjelp:

  • Være medmenneskelig, lytte og imøtekommende.
  • La personen få avreagere, godta det som kommer av reaksjoner (positive/ negative).
  • Berolige og oppmuntre.
  • Godta – ikke bebreide, men erkjenn vonde følelser.
  • Aktivisere.
  • Gi mulighet for hvile, søvn.
  • Legge vekt/ fortelle at det er naturlige reaksjoner på en urimelig påkjenning.
  • Hjelpe til å bearbeide skyldfølelse. Viktig at hjelper kjenner egne følelser/ reaksjoner.
  • Forståelse→ Mestring.
  • Oversikt over situasjonen, danne seg et bilde.

→Hva utløste krisen/sykdommen – det bakenforliggende, ikke symptomene?

→Hvilken fase pasienten er i og hjelpebehovet?

→Hvilken betydning/påvirkning er det emosjonelt?

→Hvilken livsfase og hvordan dette skaper utfordringer evt. ny krise?

→Pasientens sosiale situasjon, familie, venner og muligheter for hjelp/ støtte fra dem?

OBS! Viktig informasjon kan ofte feiltolkes av personer i sjokk eller i sterk ruspåvirket tilstand («overdosemodus») og må gjentas senere.

– Overta ansvaret.

– Omsorg, støtte og trygghet.

– Aktiv lytting- la den andre fortelle og spør direkte spørsmål om opplevelsen.

– Oppklar misforståelser.

– Verbal og nonverbal kommunikasjon (kongruens = samsvar mellom verbal og nonverbal/ kroppsspråk).

 

Hvordan kommunisere i vanskelige situasjoner?

  • Skape en god relasjon mellom den syke og hjelper.
  • Spørsmål og aktiv lytting – oppfølgingsspørsmål.
  • Speile og bekrefte – verbalt og nonverbalt.
  • Stimulere til å utforske, snakke om problemet og situasjonen. Bakenforliggende, her og nå og fremtidsplaner.
  • Være tydelig, gi og få tilstrekkelig informasjon og få forståelse for situasjonen.
  • Åpenhet og ærlighet (uten å forverre), vise empati.
  • Samsvar mellom verbal og nonverbal kommunikasjon (viser usikkerhet og bekymring, men sier noe annet). Tydeliggjøre og reflektere sammen. Være konkret.
  • Lære å sette ord på følelser.
  • Handle →Føle →Tenke →Handle. En følelse kommer alltid i etterkant av en eller annen handling, egen eller andres – deretter tankespinn og påfølgende ny handling.

To hovedtyper spørsmål:

  • Lukkede spørsmål:
  • Kan besvares med få ord, som regel ja eller nei.
  • Brukes for å bekrefte eller avkrefte noe konkret, fokusert og avgrenset.
  • For å få svar på faktiske, objektive forhold, men ikke for å få et helhetlig blide av pasienten.
  • Ønsker å få informasjon om nøyaktig det en spør etter (informasjonsspørsmål).
  • Hensiktsmessig når pasienten har vansker med å snakke.
  • Kan være passiviserende og hjelperen styrer ofte samtalen.
  • Stimulerer til lite dialog og relasjon

OBS! Det er pasientens rettighet å regulere informasjonen.

Viktig å stille entydige lukkede spørsmål som f.eks. Har du inntatt mye alkohol?

  • Åpne spørsmål:
  • For å invitere til utforskning, beskrivelse og forklaring av situasjonen.
  • Rom for å dele om følelser, tanker og opplevelser.
  • Stimulere til å fortelle, snakke fritt og åpent. Ikke avbryte.
  • Personlige erfaringer →Fortrolighet. OBS! Avklar taushetsplikt!
  • Lite styrt og skal hjelpe pasienten og for å kunne finne ut hvilken hjelp som trengs.
  • Bruk Hva-spørsmål som gir faktasvar. Eks: Hva mener du med det?
  • Hvorfor-spørsmål gir fornuftsvar
  • Hvordan-spørsmål gir følelsesmessige svar.

OBS! Unngå ledende og retoriske spørsmål fordi de gir liten frihet og er ofte mer en påstand enn et spørsmål. Eks: Så du har drukket mye?

Kommunikasjon

  • Utforske problemer der evnen til å stille åpne spørsmål er viktig om det som føles viktig for dem det gjelder
  • Gi bekreftende tilbakemeldinger, gi opplevelse av likeverd og forståelse.
  • Rom for bearbeidelse. Vise empati!
  • Ikke alltid ha ambisjoner om å løse problemet, men å reflektere og utforske. Hjelpe pasienten med å forstå og bli bedre kjent med sine følelser/ reaksjoner. Starte en prosess som på sikt kan løse problemet. (Hjelp til selvhjelp).
  • Utforske følelser – åpne spørsmål og speiling.
  • Kartlegging for å få mer informasjon om pasient og situasjon. (Kartleggingsskjema).
  • Stimulere til å utforske og kunne begrunne situasjonen fra flere synsvinkler.
  • Stimulere til å se seg selv og sin situasjon i et nytt perspektiv (Perspektivere).
  • Hjelpe til å bygge opp gode arbeidsrelasjoner, utforske relasjoner og forventninger. Tillit!
  • Aktiv lytting, oppmuntring, støtte og trygghet!

OBS! Personlige følelser, lengsler og forventninger må unngås. Gi/ få klarhet. Kan hemme prosessen om hjelper og «pasient» får et for nært forhold. Å vise seg som et medmenneske er nok!

———-

Dette innlegget bærer nok et fagpersonpreg for mange, og ikke så rart for jeg skrev dette notatet da jeg studerte rus- og psykisk helsearbeid. Likevel velger jeg å legge den ut for jeg mener kommunikasjon er så viktig og kan selvfølgelig brukes i de fleste situasjoner hvor personer med avhengighetssyndrom eller psykisk lidelse og deres pårørende er i en krisesituasjon, noe de ofte er.

Gjør oppmerksom på at kritiske og alvorlige situasjoner krever kyndig veiledning og eller behandling av helsepersonell (med brukererfaring eller fagutdanning), men som medmenneske kan alle vise omtanke og omsorg – avsette tid til å lytte og se personen(e) som trenger hjelp. Men en person som ikke vil hjelpe seg selv får heller ikke vi hjulpet, men bare å være der kan få personen til å vurdere å be om hjelp.

Kommunikasjon er mye mer enn ord!

Du kan være livbøyen som redder liv!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s