Hvile og gjenoppbygging mot det som skal komme…

Morgentåken er i ferd med å drive bort. Bakenfor ligger himmelen – lyseblå. Mellom furuleggene skimter jeg sjøen, den er enda smul. Vinden skal øke på ut over dagen, en kald nordavind, men det er jo høst, så hva annet er det å vente. Bjørkeløvet har begynt å miste grønnfargen og den gule fargen er i ferd med å ta over, mens rognetrea står røde i løvverket og bærene, de få, er brunoransje. Alt for lite til å høste for å lage gele, så fuglene får ta det lille som er. Ja, det er høst – tidlig i stadiet vel og merke, men jeg liker høsten og ser frem til fortsettelsen. Da finner jeg mer tid til refleksjon og egenpleie i form av håndarbeid og hobbyer på kveldstid, siden det mørknes tidligere. Jeg finner tiden inne for mer hvile.

Ja, høsten er en tid for hvile og en forberedelse til «døden» for ulike planter og vekster. For oss mennesker er det også en tid for å gå mer i dvale. Mange kan oppleve høsten som mørk og trist, de kan gå inn i depresjon – de finner det vanskelig å gå videre eller rettere sagt de er ikke klare for bearbeidelsesprosessen som høsten kan beskrives som. I denne fasen, forklart gjennom østlig filosofi, som jeg vil komme tilbake til, ligger det mye lengsel og sorg. Lengsel mot noe som skal komme, det som er ønskelig at skal komme eller en sorg over det som har gått, det som er forbi. Høsten dreier seg om fortid og fremtid. Om å gjøre seg ferdig med det som har vært – gi slipp for å kunne gå videre til en ny fase i livet. Høsten er med andre ord tid for refleksjon og bearbeidelse.

I østlig tankegang og medisin er det fem livsfaser, og de forklares med «bilder» fra naturen. Kinesisk, eller østlig medisin ser yin og yang som de to sidene av månen – ett som er synlig for oss og ett skjult i skyggen. På samme måte blir ulike deler av kroppen beskrevet som yin eller yang. I tilnærmet likhet fra naturens side virker de inn på vår menneskelige natur ( kvinnelig og mannlig, varmt og kaldt, for lite og for mye, det indre og det ytre, osv.). Hvis det er ubalanse mellom dem, får det negative følger for vår fysiske og psykiske tilstand.

Jeg har ikke studert østlig medisin, ei heller vestlig, men min forståelse av den østlige livsfilosofien og de medisinske teoriene har jeg fått gjennom foredrag, NADA-øreakupunktur kurs, som tar utgangspunkt i de fem livsfasene, og egen lesing på området. Med fare for å komme med vranglære forbeholder jeg meg retten til å vedgå om jeg tar feil i mine tolkninger.

I østlig filosofi og medisin er altså legemet delt opp i fem faser eller elementer. Disse er tre, sol, jord, metall og vann. Alt med liv i seg går gjennom disse fasene eller prosessene. Høsten er knyttet til elementet metall, og muligens er det fordi plantelivet mister sin kraft. Planter visner, og løvtrær mister bladverket sitt.  Alt skal gå tilbake til jorda og danne nye livsviktige metaller for ny vekst. Høsten forbindes også med alderdom. En aldrende kropp mister sin vitalitet om den ikke får den rette næringsrike kosten med innehold av viktige metaller som for eksempel jern, eller om den ikke blir aktivisert nok for å bygges opp. Menneskekroppen trenger i tillegg restitusjon. På denne årstiden kan vi fra naturens side også høste frukter og goder fra markens grøde, bygge opp nye reserver for kommende periode – vinteren. Vi kan tilføre kroppen nye og gunstige stoffer (metaller) og vi kan bruke mer tid på å roe ned etter en aktiv sommer.

Tilbake til høstens krefter inni oss. Dersom vi ikke klarer å opprettholde livsgnisten når dagene blir kortere og mørketida overtar mer og mer, har enkelte problemer med å takle dette skiftet. Noen trenger hjelp til å håndtere overgangen og kan derfor ta i bruk alkohol, narkotiske stoffer og medikamenter for å påvirke sinnstilstanden. Som den avhengighetspersonen jeg er kan jeg, om jeg ikke hadde hatt kunnskapen om min sykdom og dens fallgruver, ty til min gamle venn alkoholen for å få ønsket stemning eller spenning. En sprekk kommer ofte i overganger og endringer i livssyklusen, hvor man skal orientere seg på nytt eller er usikker og redd for hva som skal komme. I tillegg er det deler av fortiden som ikke har blitt bearbeidet godt nok. Hele kroppen kommer i ubalanse – en kollisjon mellom «varmt og kaldt», det gamle og det nye. Det er stor fare for negative konsekvenser, med andre ord et tilbakefall eller det å gå inn i en depresjon kan bli det fatale faktum.

Så kanskje, om noen føler seg slitne og uten særlig livsglede og «gøts» nå på høsten kan det være tegn på mangler i livet. Enten i form av næring, som påvirker muskler og hele kroppens funksjoner, for ikke å glemme hormonbalansen. Eller kanskje er det mangel på kontakt med mennesker, som også påvirker hormonene og livskvaliteten vår. Med andre ord; et dårlig grunnlag, gir ingen næring og ingen beskyttelse. I likhet med at plantene mine her ute ikke skulle fått verken vann, gjødsel eller pleie så ville de ikke ha vokst, og blomstringen og avlingene ville blitt dårlig. Fordelen med å være et menneske kontra en plante er at vi som oftest kan velge selv hvilken og hvordan næringen skal tilkomme oss. Og de som har problemet må selv innse dem, ta konsekvensene og gjøre endringer.

Jeg innså mine feilprioriteringer på grunn av ubalansen i kroppen og ikke minst i det mentale, og at dette bunnet ut i store alkoholproblemer. Jeg tok konsekvensene og endret kurs. Derfor kan jeg nå gå høsten trygt i møte, uten redsel for fortiden – den er jeg mer fortrolig med, og kan derfor se fremtiden med mer åpne øyne. Jeg lar ikke lengselen mot en fremtidig drøm ødelegge gleden over det fine fargespillet som er NÅ. Jeg skal forberede meg til vinteren hvor jeg sakte, men sikkert skal «fødes» på ny.