Våg å vise følelser!

Det å kjenne på følelsene er viktig, være tilstede i dem fullt ut. Akseptere at de er der, at de kommer flommende noen ganger, og bare la de flomme. La gråten riste deg løs og tårene renne. Det er ikke farlig. Det er mer farlig å holde dem inne. Våg å vis alle at du er sårbar. Tårer er forløsende. Det er heller ikke feil å smile litt. Om det er vanskelig så lag en smilegrimase, det hjelper faktisk. (https://ung.forskning.no/hjernen/smil–og-verden-smiler-faktisk-tilbake-til-deg/1737100).  Det påvirker andre – et smil er smittende. Andre kan påvirke deg til mer positivitet, og du kan ikke minst påvirke andre.

En god latter forlenger livet sies det. Det å le kan være et spontant og emosjonelt utbrudd på noe komisk, spøkefullt eller annen stimuli som oppleves godt og gjør oss glade. Vi utrykker glede og harmoni gjennom vår latter. Det hender vi kan le fordi vi blir overrasket på et vis. Ja, vi ler i mange ulike situasjoner som når vi har det hyggelig og gøy med andre, men vi ler også når vi er litt flaue og ikke vet hva vi skal si. Noe ler sågar når de er redde, som en slags overlevelsesstrategi.

I noen tilfeller kan man le så kraftig at man utløser tårer. Latter kan faktisk være smittsom, og jeg for min del ønsker å bli smittet. Jeg vil jo ta del i den følelsesmessige konteksten som en sosial setting og samtale setter i gang gjennom rungende latter.  Latter er nemlig et sosialt verktøy for å skape god stemning. Enkelte rusmidler, som for eksempel cannabis kan utløse latterkuler, og alkohol, som var min greie, fikk meg i startfasen til å føle meg glad og lattermild. «Et glass til vil gjøre susen». Nei, ikke alltid. «Gledeshormonet» dopamin (https://sml.snl.no/dopamin) produseres mest når promillen ligger mellom 0,5 og 1 i promille. Alkohol både stimulerer lystsenterne og bedøver dem samtidig. Derfor oppleves gleden mest i starten på kvelden, og etter hvert kan det bli mer sure miner, irritasjon og sinne og ende i krangel.

Sinne og irritasjon skal vi ta på alvor og ikke stenge inne. Sinne er i utgangspunktet en følelse og det er helt normalt at en person av og til kjenner sinne. Det som avgjør om sinne blir et problem eller ikke, er hvordan vi bruker sinne og hvordan det oppsto. Vi kan bruke sinne positivt og da er det nyttig for oss og noen ganger også helt nødvendig. En positiv bruk av sinne er bevisst, noe som også betyr at vi forstår hva som ligger bak det. På den måten kan vi bruke sinne for å understreke noe som er viktig for oss, for å bli hørt eller sett, for å hevde vår rett eller for å markere våre grenser. Et positivt sinne har ikke som mål å skade, håne, trakassere, ydmyke eller fornedre andre.

Der imot om man har havnet i en krangel ute på byen er ikke sinne som utløste det positivt. I slike tilfeller er det snakke om et negativt, umodent sinne. Da kan det ofte ende i et forferdelig utbrudd. Spesielt ved store alkoholinntak må vi være på vakt. Det er i slike tilfeller at vi kan miste kontrollen over sinne og foreta oss noe som vi angrer på etterpå. Alkoholmengden har bedøvet vår bedømmelsesevne, og da blir ikke sinne berettiget – det kan gå ut over personer som ikke fortjener det. I enkelte tilfeller kan det være slik at akkurat den personen hadde gjort seg bemerket negativt, og skulle fått så hatten passet, men sjelden lurt å la skyllebøtta komme i fylla. Dra heller hatten godt nedover hodet ditt. Men mørket kom, for i verste fall ender alkoholinntaket med å bli fullstendig neddopet og bedøvet, og det er ingen ting å le av.

Kanskje passer det seg best å gråte nå. Gråt er en emosjonell betinget adferd med en kommuniserende funksjon og er delvis viljestyrt. Situasjoner det ikke er viljestyrt kan vi tydelig se ved overdrevent alkoholinntak hos enkelte personer. Jeg var en person som ofte ble sentimental jo lengere ned i vinkartongen jeg kom. Om denne gråten var så forløsende vet jeg sannelig ikke, men jeg kan huske det føltes godt og vondt samtidig. Jeg gråt vel mest ev selvmedlidenhet. Følte meg sørgmodig og trist aller mest fordi jeg var ensom, at noe var ufordelaktig og ikke minst følelsen av svik og tap. Da er det naturlig å gråte.

Det er ikke bra om vi prøver å få vekk etter stoppe gråt. Vi må anerkjenne at vi gråter og at andre gråter. Vi trenger å gi og få tilbakemelding på det å være fortvilet, og kanskje er det passende å trøste. Uansett så hjelper tårene oss med å kvitte oss med negative følelser. Det å gråte lindrer tristhet, det eliminerer giftstoffer og det senker blodtrykket. Gråt er også en handling som lar deg «demonstrere» følelser og gjenvinne kontrollen over dem. Denne lille handlingen, som å gråte kan være, fjerner det adrenokortikotropiske hormonet, som påvirker vår psyke, og dermed kan hindre en depresjon. Altså brukte jeg gråten ubevisst da jeg drakk for å hindre meg selv i å bli enda mer nedfor eller deprimert. (https://veientilhelse.no/7-grunner-det-er-bra-for-deg-a-grate/).

«Anerkjenn gråten for tårene dine skal ikke lenger få deg til å skamme deg». (Ukjent).

Når jeg ser et ansikt, skjønner jeg fort om dette er en person som vil meg vel eller ikke. Et surt og grinete ansiktsuttrykk vil jeg aller helst unngå å se på, jeg skygger unna. Noe sier meg at det kan være fare på ferde. Øynene forteller meg noe. Øynene får et helt annet drag når noen smiler enn når de er sure eller sinna. Om de i tillegg ler, så påvirkes jeg enda mer – jeg føler mindre stress. Latter kan brukes til å gjøre spente situasjoner mer avslappet. Derimot om personen er lei seg, kan jeg selv føle på tristhet. Gråt er også smittende. Så var det disse sure eller sinte personene, spesielt de som er sinna, de gjør meg redd. Det skaper en frykt i meg. Grunnen er såre enkel; jeg har opplevd personer som har gått fullstendig amok når sinne ikke kunne kontrolleres. Personer som både i ruspåvirket tilstand og som nykter, men i bakrus har blitt voldelig og påført meg store skader fysisk og psykisk. Jeg har selv blitt redd mitt eget sinne når det kan ha fosset over etter lang tids innestengelse.

Forøvrig har vi et stort følelsesregister, som alle skal tas på alvor. Alkohol, andre rusmidler, stoffer og aktiviteter forsterker eller demper våre følelser. En måte jeg tenker om følelser på er å forstå ulike følelser som ulike farger. For meg er fargen gul forbundet med glede. Vi kan sette sammen noen få farger til å få mange andre farger. På samme måte kan vi sette sammen ulike grunnleggende følelser og få mange andre følelser. Sånn sett har vi derfor uendelig med ulike følelser. Verdt å legge seg på minnet. For å neven de grunnleggende: Frykt, sinne, interesse, glede, skam, avsky, skyld og tristhet, som igjen kan sammensettes til følelsestilstander som for eksempel hat, håpløshet, nostalgi, ærefrykt og bitterhet. Så hva føler du nå?

Vær ikke redd for å gråte. Tårene mykner hjertet, vasker øynene og gir oss bedre evne til å se klart. (Ukjent). Og ikke glem: Smil til verden og den smiler igjen!

Gi meg et smil!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s