Avvist – igjen!

Hva velger du å gjøre – nå?

Det å ruse seg, enten det er på alkohol, piller eller narkotika betyr egentlig å innta psykoaktive stoffer. Resultatet er at du blir en psykisk aktiv person. Det ligger vel i ordet.

Det er følelsene dine du drikker på, din psyke – du aktiviserer din mentale tilstand, enten for å øke eller minske din følelse av noe, glede eller sorg. Reaksjonen får man mest etter lang tids bruk. Når kroppen, aller mest hjernen ønsker mer fordi den husker virkningen – rusen forsterker en god følelse, da du endelig satte deg i godstolen, fornøyd med deg selv etter endelig å ha utrette noe, eller for å ta bort de mange negative følelsene – du orker ikke mer av alle kravene, alle mennesker som ser ned på deg. Du blir rastløs; må ha mer enten som belønning eller som en straff. Og hvem straffer du? Mennesker rundt deg? De du føler mistro mot, de du hater? Hat ja, men hatet er mot deg selv – du straffer DEG SELV slik du også ønsker å glede noen for aller mest å glede deg selv. For kan du virkelig elske eller hate noe ved en annen person uten at det gjenspeiler noe du elsker eller hater ved deg selv?

Følelsene ja. Følelsene styrer livet. Følelsene styrer deg, dine tanker og ikke minst, den styrer rusen. Du får en følelse av noe og hjernen (amygdalaen, «mandelen» i reptilhjernen) prøver å finne løsningen på denne følelsen. Hva husker den, fra den aller første gang rusen ble inntatt, hva den gjorde med deg og hva resultatet ble? Ga den deg glede, en følelse av frihet fra angsten? Forsterket den ditt sinne over all urettferdighet? Amygdalaen er din harddisk. Det som først ble lagret kommer først opp igjen ved lignende opplevelser.

Kanskje ble du avvist etter et jobbintervju, den jobben du endelig fikk somla deg til å søke på, til og med fikk stabla deg på bena og møtt til samtale for, men så kom svaret: Takker for din interesse, men dessverre er en annen tilsatt i stillingen! Sinne stiger i deg, en følelse av svik, og du tenker: Dessverre… For noe vås! Hvorfor fikk jeg da ikke jobben, om de føler det var leit? De er langt ifra leie seg for at jeg ikke fikk jobben. Vindunken hentes frem fra gjemmestedet sitt mens følelsene herjer i kroppen. Du tenker: Jævla idioter, skal vise dem jeg! Glasset fylles opp – løsningen står rett foran deg. Følelse – drikk – følelse – drikke, og du drikker. Du følte på urettferdighet. Tristhet og aggresjon. Dine følelser omdannes til negative tanker som skaper en handling: Må bort fra nederlagsfølelsen, må drikke. Flykte – flukten inn i rusen…

Nok en gang avvist, slik du ble som liten, da foreldrene ikke hadde tid til å lytte til den fantastiske historien du prøvde å fortelle, da du skulle vise dem den fine steinen du fant og de sa: Hysj, ikke nå, har ikke tid! Ja, nettopp denne følelsen dukker opp igjen da du leste ordene i svarbrevet. Hjernen tenker, vil finne en løsning, og finner tilbake til den aller første gangen du drakk, da du var tretten, da Åge Aleksandersen hadde konsert på samfunnshuset, da du fikk servert både øl og sprit og kjente deg fri og glad. Denne følelsen ønsker hjernen å gjenskape, få deg glad igjen. Lykkerusen. Eller den ønsker å forsterke sinne ditt. Så du drikker for å rettferdiggjøre deg selv siden alle avviser deg. Mennesker du var glad i snudde ryggen til deg, orket ikke høre på deg, bare dro fra deg, såret deg, de døde til og med. De som betydde noe bare forsvant, det som betydde noe ble aldri – de avviste deg.

Denne sorgen over å alltid bli sviktet. For det er nettopp en lignende situasjon amygdalaen husker. Og i tillegg glemmer den ikke den gangen du drakk deg så sanseløs fordi du ble forlatt av en du var glad i, da du drakk av kjærlighetssorg. Følelsene, minnene, det første minnet; friheten, gleden, smerten, tristheten. Forsterke eller forminske. Viske noe bort eller føye til. Amygdalaen glemmer ikke – den husker følelsene dine og finner frem til hva den tror er den beste løsning ved neste avvisning. Så du drikker – du drikker på assosiasjoner, på minner om…

Hjernen vår er finurlig anlagt, hvor denne lille delen, amygdalaen, kan velt et stort lass. Snu helt om på din tilværelse, livet ditt, fremtiden – fra godt til vondt verre eller fra sorg til glede. Hvordan du ønsker fortsettelsen skal være er opp til deg. Du trenger å «snu» minnet om hvordan løse nettopp det å bli avvist, for denne følelsen vil komme igjen…

Som sagt, amygdalaen har lagret hver minste følelse, den aller første følelsen til da du første gang opplevde en situasjon, ditt første møte med noen, din første opplevelse av verden rundt deg. Din første følelse av smaken på alkohol, hasj eller andre psykoaktive stoffer. Reaksjonen eller løsningen lagres også, den som der og da ble «foreslått» som den mest hensiktsmessige, selv om den på et senere tidspunkt var den løsningen som gjorde at du nå sitter der og drikker rett fra vinkartongen, knasker piller som sukkertøy eller roter i gamle jakkelommer etter en hasjklump. Du må finne en annen måte å løse følelsen av å bli avvist på. Denne nye løsningen trenger du å repetere om og om igjen, til det kjedsommelige. Bare ikke gi opp!

 Den beste måten å få amygdalaen til å endre handlingsmetoder på problemer og vanskeligheter er «å pugge» den nye fremgangsmåten, slik du pugget engelskgloser på skolen, for de ordene huske du. Det blir etter hvert en vane, og når dette opprettholdes over tid tar amygdalaen dette frem som løsning neste gang følelsen av avvisning kommer. Altså, jo lengre perioder med opphold fra uhensiktsmessig handling – avhold fra rus, jo fortere håndterer du nederlagsfølelser. Et tilbakefall blir etter hvert enklere å komme ut av og følelsen «det er gøy å leve uten rus» bli det naturlige.

For det er det virkelig – gøy uten alkohol! Jeg har lært meg, eller lært opp amygdalaen til å finne nye løsninger på følelser jeg får når det oppstår problemer eller situasjoner jeg før ikke håndterte med like stor sjanse for å oppnå et godt og hensiktsmessig resultat. Ta for eksempel sist lørdag, da jeg kjente meg rastløs. Rastløshet var som gift på lik linje med stress den gangen livet føltes som en gedigen nedtur full av avvisninger, og hvor løsningen ble en til to kartonger vin. Selv nå får jeg en reaksjon, men jeg vet at rastløsheten er et tegn på at noe ikke er som det skal, som på lørdag. Kanskje følte jeg meg ensom? Egentlig kjente jeg mest på en irritasjon siden jeg hadde fått beskjed om at jeg ikke fikk sjansen til å være i mitt eget selskap lenger. For jeg liker å være alene.  Gjøre det jeg vil, når jeg vil uten å være forhindret av andres planer. Men samboeren skulle komme hjem tidligere og mange av planene mine sto i fare for å gå i vasken. Hodet ble stresset; alt jeg ønsket å gjøre, skulle overraske ham da han kom hjem, men nå rakk jeg sikkert ikke alt. Slike situasjoner hadde jeg vært i mange ganger – en følelse av å bli lurt, et svik mot mine planer. Det var da jeg oftest drakk, men det var den gangen…

Den gangen ja… Jeg kunne dratt til polet og kjøpt meg en kartong med den billigste rødvinen, for smaken spiller ingen rolle når jeg først ville drikke. Drikker ikke for kosens skyld, hva skal det være godt for, nippe til årgangsvin. Nei, jeg drakk for å trøste meg eller forsterke følelsen av å bli forsmådd – det gikk ikke slik jeg ønsket. Men jeg gjorde ikke det for jeg vet bedre nå. Amygdalaen har fått nye løsninger repetert om og om igjen.  Så hva gjorde jeg i stedet for å drikke? Jeg gikk en lang tur.

Jeg kan akseptere rastløsheten, som fortsatt kommer fra tid til annen, fordi jeg både har kunnskap om avhengighetssyndromet og jeg kan se alle konsekvensene i kjølvannet av om jeg dro til polet. Harddisken min har fått nye løsningsmetoder på mental uro, når følelsen av å miste kontrollen kommer. Jeg trenger å ta tilbake kontrollen og sinnsroen. Det gjør jeg best når jeg for eksempel går meg en tur.

Det å forbli nykter, selv om jeg blir avvist og føler meg oversett, såret, trist, redd og engstelig, for disse følelsene vil komme på lik linje med glede og lykkefølelser, så trenger jeg å hente fram konsekvenslisten fra «minnekortet mitt». Hva skjer om jeg drikker alkohol nå? Tenke tanken ut. Jeg vet at det som gjelder er handling – handling – handling. De nye handlingsmønstrene som hjernen har fått innprentet kan være en rusletur i naturen, pusle i hagen, strikke, male, skrive eller andre løsningsmetoder som gir meg gladfølelsen og hjelper meg med å fordrive alle negative følelser. Alt det som gir meg en ny og bedre rus. Den ekte rusen som gledeshormonet dopamin vil ha – det som egentlig gjør livet verdt å leve – de små tingene som overskygger noen form for følelsen av avvisning. For oftest er det bare følelsen av… Har du tenkt på det?

Følelsen din eier du, den aller første følelsen som oppsto i en tilnærmet lik situasjon, første gangen du ble avvist. Følelsen kan du ikke endre, men der imot løsningen på hva du i etterkant tenkte å gjøre, slik du alltid hadde gjort – før. Men så, etter hvert som dagene går, for hver gang du møter en tilnærmet lik situasjon, som du må ta en avgjørelse i, hvor denne situasjonen er sinnsmessig oppskakende, så stopp opp og gjenta for deg selv: Jeg skal gjøre noe annet enn å drikke! Utsett et sekund av gangen, én time, én dag. Alt dette for å rense kanalene som er fylt av vrede, frykt, skuffelse eller misforståelse og snu denne rastløse følelsen ved å «lure» deg til å tro på en bedre løsning, og dermed benytte en annen form for erstatningsmoro av stemningen du er i, den løsningen som du gjentatte ganger har funnet ut er tvers gjennom holdbar. Kanskje tar du frem malersakene dine. Du maler ut alle dine følelser, og du er ikke redd for å se alle de sorte fargeklattene på arket lenger, det du før følte som avvisning, sorg og tristhet. Inn imellom alt det sorte kan du nå blande i nyanser av gult – følelsen av glede over å endelig stå på solid grunn. Ha erfart, lært og akseptert deg selv som den du er med en ny følelse – sinnsro.

Du fant løsningen!

Jeg like å gjøre det fint rundt meg – det gir sinnsro – en lykkerus. Den virkelige rusen som driver bort enhver følelse av avvisning.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s