Er du villig – nok?

Vi mennesker har en lei tendens til å sammenligne oss med andre – tenk om jeg bare hadde vært som dem eller om jeg kunne hatt et bedre liv… Avhengighetspersoner er ikke noe unntak, de har ønsker om, og drømmer om et bedre og annerledes liv, om å klare å stoppe å ruse seg. Det er ikke å slutte å ruse seg som er det mest vanskelige, det gjør de hele tiden, men det er å holde seg nykter, over tid som er det største problemet, og for mange anses det som umulig. Men…

… det handler om å gjøre endringer, endring over tid, og aller først følge drømmen, ha et mål og klare å gå de mange oppoverbakkene som kommer. For å klare det er det nødvendig å slutte med å sammenligne seg med alle andre og i stedet se etter likhetene. Da blir det mer overkommelig når en innser at hun eller han sikkert har kjempet for å oppnå det de har, at de også måtte endre på sine liv.

Misunnelse og sjalusi forekommer over alt – barn er misunnelige og forstår sjelden at de ikke alltid kan få det andre barn har. Misunnelse kan være en drivkraft for å oppnå noe andre har, men i bunn og grunn er misunnelse et ønske om å ha en annens egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Dersom man fra barnsben av ikke blir forklart og veiledet kan misunnelsen gå over til sjalusi. Sjalusi, eller også kalt svartsjuken, et mer betegnende ord på hva denne følelsen kan gjøre med oss, kan bli en sykelig trang til å ville eie noe eller noen. I verste fall kan denne sykelige sjalusien bli en så sterk og overdreven redsel for at noe har skjedd eller vil skje i framtiden.

—–

Som så ofte satt jeg og leste gjennom ulike artikler og innlegg mens frokosten ble inntatt. Denne fanget min oppmerksomhet i dag. Den hadde passet fint inn i min blogg, tenkte jeg, men kanskje ble den litt for generell. Vi avhengige liker å se på oss selv som en smule annerledes, selv om det i de fleste tilfeller ikke stemmer. Vi er mennesker vi også, på godt og vondt, men vi klarer ikke alltid å håndtere livet på dens premisser. Rusen forsterker våre følelser, så med tanke på både misunnelse og sjalusi blir de flerfoldige ganger mer intense hos oss avhengige – det emosjonelle blir enda mer sykelig siden vi ikke klarer å håndtere våre følelser på en «normal» måte.

Har ikke tenkt å ta fra innehaveren av teksten æren, Henriette Lien, men jeg fant det mer riktig å endre noen ord i den opprinnelige utgaven for å gjøre den mer gjenkjennelig for oss avhengighetsmennesker. Slik ble den omskrevne teksten…

Ofte hører jeg folk si: «Jeg skulle ønske jeg var like harmonisk, hadde indre ro eller sjelefred som du har». Jeg tror det er veldig gjennomgående for hvordan vi ser på andre mennesker og deres situasjon.

Hvis man har lyst til å være for eksempel veltrent og tenker «åh, jeg skulle ønske jeg kunne være i så god form eller har den six-packen som hun eller han», eller hvis du kjenner noen som har god økonomi – «skulle ønske jeg hadde like stor økonomisk frihet til å kunne gjøre det de gjør.» Eller det er å ha roligere hverdager eller et finere hus… eller om du er rusavhengig – klare av livet eller slutte å drikke… leve normalt…

… så tror jeg veldig ofte mange glemmer å ta inn i betraktningen hva som ligger bak av arbeid, prioritering eller valg og da handler det kanskje mest av alt om du er villig til å gjøre det som skal til for at du også kan ha sjelefred, finere hus, ha et hus, komme i form, romslig økonomi, bli nykter, få et liv eller hva det er du drømmer om.

Og hvis ikke du er villig til å gjøre det som skal til, ja da må du slippe tanken med fortegn misunnelse og sjalusi at «åh, jeg skulle ønske…».

For hvis du virkelig skulle ønske det, så er det veldig ofte det å gjøre jobben som skal til. Bare ved å gjøre endring endres noe…

Så det å være ærlig med oss selv i forhold til hva vi er villige til å gjøre er helt nødvendig for å ha en sjans til å skape det vi går og drømmer om. Hvis ikke blir vi et offer for alt det vi ikke har eller ikke opplever.

Så hvis du har lyst på et bedre liv, et liv i nykterhet, med sinnsro og sjelefred, er du da villig til å jobbe mer?

Er du villig til å prioritere de 24 timene du får hver dag på en annen måte?

Er du villig til å kanskje ha 50 timers arbeidsuke eller er du ikke villig til det?

… og hvis ikke du er villig til det så må du slippe drømmen om det.

Hvis du drømmer om å slutte å drikke er du villig til å være bevisst på hva du drikker?

Er du villig til å lytte til andre, de som har gått veien før, vesentlig mer og la valgene dine påvirkes av hvordan det livet du ønsker og drømmer om? Eller er du ikke villig til det?

… og hvis ikke du er villig må du slutte å drømme om et bedre liv for da blir det bare sutring og masing på det du ikke har, legge skyld på alle andre for å ikke få som gjør at du heller ikke setter pris på det du har eller er.

Og i forhold til indre ro og sjelefred, ja jeg har det, men jeg jobber for det hver dag. Jeg har jobbet med det siden jeg ble villig til å foreta endringer – be om hjelp til å stoppe å ruse meg. Jeg starter dagen med meditasjon, jeg er ute i naturen hver dag, jeg er steinhard på å prioritere vekk alt som ikke er viktig i forhold til den retningen jeg vil at livet mitt skal gå. Vel, noe kan jeg alltids bli enda bedre på, noe er det godt å ha å jobbe videre for, men det aller viktigste kommer alltid først – min edruskap. Hver dag er mer enn en ni til fire jobb og den avsluttes med meditasjon – oppgjør av dagen som har gått. I tillegg spiser jeg sunt, tar vare på hygienen, trener litt – fysisk og mentalt, bistår andre som har et ønske om…, og for ikke å glemme, få meg søvn nok for å gripe fatt i neste dag.

Så det kommer ikke av seg selv. Ingenting her i verden kommer på et sølvfat hvor vi bare kan forsyne oss med hva vi har lyst til og hva vi trenger.

Så slutt å lure deg selv å tro at alle andre er mer heldig enn deg, har mer medgang enn deg, har det lettere enn deg, selv om enkelte kan ha bedre forutsetninger enn deg. Men om du er villig nok, så klarer DU også å få et tilnærmet liv som alle dem som nå sitter trygge og nyktre i sine hjem – med hus, jobb, ektefelle, barn og hund – satt på spissen, men poenget er at du kan, om du vil…

Vær ærlig med deg selv! Det er første skritt til endring. Er du virkelig villig, eller er du ikke villig til å gjøre det som skal til for å oppleve det du ønsker. Og hvis du ikke er villig, la det være. Da har du mest sannsynlig ikke fått nok av det livet du lever…

Bare du vet – bare du kan ta avgjørelsen, om endring!

Og en annen ting, er du misunnelig på hvor mye tid andre har til å gjøre nettopp det du drømmer om, så tenk enda nøyere over hvor mye tid og energi du bruker på å skaffe, bruke og komme deg til hektene for så å drømme om å bli som alle dem…

P.S. Den opprinnelige teksten kan du lese på Henriette Lien sin side, som jeg har tatt meg friheten til å bruke (med tillatelse), for at kanskje du kan forstå – en dag…