Fra sjelesorg til mer livsglede

Ta en og en bølge om gangen…

Det er tungt og vondt å ha det tomt i sjela, det medfører skyld og skam – motløshet. Følelsen av å være en feilvare gjør meg alt annet enn glad. Jeg trodde jeg hadde tatt til fornuft, snudd ryggen til bitterheten, bitterheten til fortidens skjeletter. Hvorfor vender de stadig tilbake? Fordi jeg skulle aldri stengt dem inne. Det lønner seg også å ta ett og ett ut for at det ikke skal bli for “folksomt” rundt meg…

Bitterhet er en sorg – sorg over det tapte, det ugjorte, det jeg ser på som uoppnåelig. Men jeg har jo klart så mye, gått så mange skritt – først tilbake for å komme framover. Jeg har fått en veileder, og jeg må gjøre jobben. Jeg må ikke, men jeg vil. Så lenge jeg slutter med å gjøre meg det behagelig er livsgnisten tent i meg.

Mønsteret skal brytes. Alt for ofte blir jeg avledet – alle minnene, det vonde og såre. De som såret, jeg som sviktet. Alle. Jeg vil legge bort tanken på å bare spise av livets konfekt og heller jobbe meg videre opp på det høye, mystiske fjellet. Jeg har gått et stykke. Vil kreftene strekke til? Smerten er en drivkraft – et ønske om aldri mer. Gå videre!

Er jeg snill mot meg selv? Gir jeg meg nok kjærlighet? Det beror på om jeg er ærlig nok med meg selv. Hva er den virkelige planen? Kanskje jeg skulle endre kurs, endre holdninger og valg? Ikke være så streng med meg selv hver gang jeg gjør feil. Det er da jeg er konglen som sår frø for utvikling. Ikke lure meg selv til å tro at andre ikke ser. Er jeg egentlig snill mot meg selv? Nei!

Har jeg tatt på de rette brillene i dag, de riktige for mitt formål? Stemmer min tilstand med mitt formål? Jeg vil ha en meningsfull dag, en dag jeg kan tillate meg å være alt, være tilstede i mine følelser, uten å straffe meg, eller andre, men gi meg lov til å vise både sinne, sorg og glede, og vite hvorfor. Og ikke bli redd…

Jeg ønsker å møte verden med et smil, så jeg smiler! Jeg skal fange øyeblikkene, se andre mennesker for den de er, gi noen ros for sin positive eller modige innsats. Jeg vil starte med å fortelle meg selv at jeg er bra nok – jeg gjorde noe bra, om ikke annet for meg selv. Og det er mer enn bra nok! For hva kan jeg gjøre for andre om jeg glemmer å sette pris på å gjøre noe for meg selv?!

——

Jeg ble ettertrykkelig satt på plass i går ettermiddag, fikk en påminnelse, om det jeg innerst inne vet, men har skjøvet til side, ikke ønsket se på – være i hulen min en stund til. På tide å krype ut igjen, ikke dyrke mørket mer, men slippe solskinnet inn.

En stor takk til OLSSBegeistring som, for uten å riste tak i meg, ga meg ideen til å lage meg et motto ved å bruke to bokstaver fra fornavnet og ett fra etternavnet, lage nye ord, ord som beskriver meg og som gjør meg HEL til slutt. H’en i Heidi ble til håpefull, e’en ble til energisk og L’en i Lien ble til livsgnist.

Så jeg snudde tenken, snudde på hva jeg sier til meg selv. Ved å legge bort negative ord, som for eksempel ikke og må og erstatte dem med noe mer oppbyggende, så vil hjernen forstå mer og jeg kan lettere gjøre det jeg ønsker. Derfor: Jeg skal ikke slutte med å være mismodig, men heller glede meg til hver dag jeg får oppleve livsgleden. Jeg må ikke være glad, men jeg vil!

Jeg forstår. Uten å godta min fortid kan jeg aldri bli troverdig. Så jeg behøver å ta styringen – være kaptein på egen skute. For bare da kan jeg trygt lede mitt mannskap. Men jeg er litt redd fortsatt, og jeg kan tillate meg det. Bare å huske på å forserer en bølge av gangen, gjøre meg ferdig med det vanskelige farvannet før jeg fortsetter fremover. Sjekker med jevne mellomrom etter skjær i sjøen, og selv om jeg ikke alltid har stø kurs, skal jeg huske på at om det gynger litt kan jeg stoppe opp, rette på kursen, setter på meg riktige briller, for å se bedre og ha fokus på det jeg skal og la det unødvendige ligge igjen. Jeg er full av energi, full av håp, så jeg vil komme trygg og glad i havn!

Ja, med tiden blir jeg HEL…og kan virkelig glede meg over å være stjerne i eget liv.