BARE ET MENNESKE!

Vi glemmer ofte at rause mennesker selv kan ha problemer, at de er sårbare, og at selv de kan ha behov for å trekke seg tilbake – bare være seg selv for seg selv. Hvordan kan de hjelpe om de selv ligger nede? Og andre overser at sårbarhet er en styrke – de fortsetter bare å dømme. Egentlig dømmer de mest seg selv…

Vi glemmer at de også har en fortid, og at de ikke har blitt gitt tid til å granske hvordan deres tidligere liv har satt dype spor i egne sinn. Vi ser bare hvor stor innflytelse deres åpenhet har hatt på så mange lidende. Likevel glemmer vi at de selv har lidd og fortsatt kan lide. Trenger de vår støtte? Vi snur oss i stedet en annen vei, uten å berømme og vise dem takknemlighet.

Vi tenker, og kanskje med rette: De ba ikke selv om hjelp, de sto der ranke og sterke. For de kan virke som overmennesker de som alltid har hjerte for å hjelpe andre, men i alt strevet glemmer de ofte seg selv. Plutselig kan de stå der alene – hvem skal hjelpe meg? Glemte jeg å vise mine egne sårbarheter? Glemte jeg å slippe noen innenfor?

Selv om det i denne merkelige tiden er enkelt å gjemme seg bort fordi noen og enhver føler seg tryggest inne i mørket. Mange er redde og frykter for lyset. Uansett ønsker vi alle å bli sett – for den vi er. Alle skulle stille seg spørsmålene: Hadde jeg en sjanse til å være en venn i dag? Hvorfor strakte jeg ikke ut hånden? For hva er kjærlighet annet enn at en blir åpen for andre mennesker?

Alle er vi på vei et sted. Det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv. Om vi tar følge med noen som trenger mer tid skal vi sakne farten, og om vi trenger pauser, så skal vi stoppe opp, se og lytte – vise mer interesserte for våre følgesvenner. Hva kan de bidra med? Vise hverandre raushet og forståelse ved å gi rom for hverandres ulikheter. Kanskje ser du det virkelige menneske bak fasaden, den du ikke trodde var der, den egentlige stjerna du skal følge.

Vi skal ikke være så redde for å bry oss, for å være for brysomme og tro at vi sårer noens verdighet når vi sier: Jeg ser du sliter! Vi skal ikke streve så mye for å lykkes, men for å være av verdi. Vi skal ikke dømme andre for å mislykkes, men heller se deres verdi. Vi er alle bare mennesker…

Kjærlighet er å gi andre rom for å være slik de er og slik de ikke er.


———

Er du

Sårbar og åpen

Blir du

Lettere brukt

Sørg for

Jording

Der du står

La knopper

Åpne seg

Uten tukt

(Anne Hege Forsberg Andersen)


Kan du være stjerna som viser vei?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s