GI HÅP!

Frelsesarméen rapporterer om at langt flere søker hjelp i førjulstida i år. Voksne menn gråter! Nyhetsreporteren lager et poeng ut av at menn gråter åpenlyst fordi de ikke vet sin arme råd. Ja, det henger fortsatt igjen, at voksne menn skal ikke gråte, ikke foran Frelsesarmégryta engang. Om ikke de kan gråte der, hvor kan de få lov å gråte? Skal de fortsatt gjemme seg bort i all sin nød og gråte sine stille tårer?

Denne tiden er ikke lett for noen, men aller mest vanskelig for de som allerede har det tøft fra før – de psykisk syke og rusavhengige. Men denne gruppen av lidende mennesker har vokst på grunn av covid-19 viruset, som brer om seg med frykt og ødelegger for livsgrunnlaget for mange. Flere mister jobbene sine og dermed sin økonomiske sikkerhet. Det snus på hver krone for å holde hodet over vannet, men dessverre dukker fler og fler under.

I sin kamp for å overleve tyr mange til rusmidler – for å glemme, for å flykte, for å kjenne en ro. Du tenker nok at det er det siste de burde ta seg råd til, men det er nå en gang slik at rusen er for mange det eneste som faktisk holder liv i dem, det eneste middelet som gir dem et pusterom i denne vanskelige tiden. Den eneste vennen de har…

Det er perioder hvor de ikke makter å skaffe seg det «livsnødvendige» rusmidler. Det er tørke i miljøet eller de har ikke penger nok til å kjøpe. I tillegg er sprøyterom stengt og rusmiljøer forvises og de drives på flukt – «Få dem bort»! Sågar finnes det mennesker med hjerte for de aller svakeste, som gir dem husrom. De bryr seg ikke om de fortsatt er aktive i rus, for de vet at akkurat nå er det å ruse seg det siste de kan tenke seg å slutte med. Det vet de ikke kan hjelpe noen som ikke vil ha hjelp til å komme ut av rushelvetet. Når alt er på det mørkeste ser ikke den avhengige noe bedre å leve for enn dosen med fred.

De er sviktet av så mange, men det finnes noen med hjerterom, som ønsker å hjelpe. Dessverre er flertallet mennesker som snur hodet en annen vei. I den forbindelse vil jeg si, ja kanskje banne i kirken, sier enkelte, men som nevnt over – rusmidler er det eneste som holder liv i dem der og da, og dine småpenger kan hjelpe dem til å få det pusterommet de søker. Rusen gir en følelse av lettelse og noen minutters avstand fra en kald verden. Den omfavner dem slik ingen mennesker gjør, for alle mennesker går bare forbi, uten så mye som å løfte hodet for å se på dem. De vet de sitter der, forfrosne og ensomme, mens de drar jakkekragen på sin firetusenkroners Altitudekåpe lengere opp, går videre med fulle handleposer av julegoder og gaver. Hva hadde det kostet dem å stoppe opp, om bare for å si: Hei, jeg ser deg?

Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Hva hjelper det å legge småpenger i pappkruset til en tigger, sier du? For det første hjelper det personen at du stopper opp og viser at du ser nettopp den personen. Du viser medmenneskelighet, at du bryr deg. Du ønsker egentlig ikke å finansiere denne personens heroindose, og forståelig nok, men da slipper han eller hun å begå kriminalitet. Ditt pengebidrag kan gjøre at de ikke trenger å stjele eller selge kroppen sin. I etterkant av å ha sviktet seg selv må de ha en større dose for å glemme nedverdigelsen det er å selge andre sjelen sin. Da behøver de en enda større sum for å kjøpe seg nok et friminutt fra sin uutholdelige hverdag.

Har du tenkt på at mange innerst inne ikke ønsker å ruse seg, men når verden rundt dem blir så kald og hard finner de ingen annen utvei. Hadde de hatt en full bankkonto hadde de sluppet å tigge og prostituere seg. Hadde de hatt en jobb å gå til hadde de kjent på verdighet. Hadde de sett en utvei hadde de ikke grått sine salte, bitre tårer. Hadde ikke du gått forbi, hadde de sittet med løftet hode…

Hva med å gi noen denne verdigheten? Gi av din overflod – finn ei gryte, finn et menneske som trenger ditt bidrag. Gjør verden litt varmere for alle! GI HÅP!

https://frelsesarmeen.no/aktuelt/julegryta-gi-hap-i-ei-gryte

Det kostet meg ett halvt minutt å gi mitt bidrag og dermed noen en bedre jul. Har du ikke tid til det, så har du neppe tid til din egen samvittighet…