God jul…

Det ble jul i år også, for den som tvilte… Den blir akkurat slik vi selv lager den.

For mange, de fleste kanskje, blir den annerledes. Noen kan ikke feire julen sammen med sine aller kjæreste. Det valgte koronaen bort. Mange har ingen å feire julehøytiden med, de må være alene, men nå er de på en måte sammen alene… Enkelte, som meg, velger selv bort det å feire sammen med familien. Et valgt som for meg er tatt av fortiden. Denne jula skal jeg stelle og stulle for samboer, katta og meg selv. Ja, det blir ribbe med tilbehør, og jammen fikk jeg rasket med meg passe nok multer til desserten. Vi skal kose oss vi, lage vår jul…

Likevel kan jeg ikke annet enn å esle noen tanker til mine barn, og selv om jeg vet de ikke er alene, at de får det ganske fint, så vet jeg at jula blir annerledes for dem også. De savner sikkert mammaen sin. Det bringer minnene frem. Jeg har sterkt i minne hva min datter sa: Skal jeg ikke få feire jul med deg nå heller!

Annenhver jul har jeg hatt sammen med henne, svigersønn og barnebarn. Familiene våre har vært samlet i god tro og tradisjon, hvor ingen skal glemmes og jula skal omfavne oss alle i fredelige omgivelser. Ja, de har gjort sitt ytterste for oss alle, prøvd å skape et fellesskap av ekser og nye partnere. Familien samlet rundt bordet. Men i år klarte jeg ikke. Jula ble så inderlig sår og opprivende. Jeg er i omvetning.

Noen vil sikkert påstå; for en egoist, slik de vil påstå jeg var egoistisk da jeg drakk og valgte bort mine kjære til fordel for alkoholen. Selvfølgelig var jeg selvsentrert, så de har på en måte rett. På en annen side, og nå mener jeg når jeg fortsatt ruset meg, var det ikke jeg som tok bestemmelsen, som fikk meg til å være en egoistisk, selvopptatt og selvmedlidende mamma. Det var kong alkohol. Jeg skulle gitt hva som helst for å feire jula sammen med barna mine, men alkoholen ville det annerledes.

Disse julene er historie. Alkoholen har ikke taket over meg lenger. Da tenker nok alle at jeg vil gjøre alt for å være sammen med dem nå også. Dessverre er det ikke så enkelt, men egoistisk er jeg langt i fra, selv om jeg velger meg selv i år. Nå, mer enn før i min edruskap, har jeg kjent på mine begrensinger med utspring i ubearbeidede følelser som har kommet til syne. Har vært en underkuet person og en verdensmester i å fortrenge og dekke over lidelsene det har medført. Orker ikke mer. Derfor har jeg valgt å lytte til meg selv og min indre stemme som advarer meg mot å oppsøke situasjoner, mennesker og stemninger som tærer på. Som kan være den aller største risikoen for et tilbakefall – om å leve eller dø…

Ja, jeg ble ferdig til jul i år også. Ferdig med å tilberede, ordne, styre og stresse. Egentlig har jeg ikke stresset så mye nå. Stresset forsvant bare. Alt hodekjøret og tankespinnet avtok mer og mer etter jeg overbragte beskjeden om at mamma ikke skal feire jula med dere i år, kanskje ikke på en stund, vi får se det an. Jeg må gjøre meg ferdig med det som jeg ikke vil skal ta all plass i hodet. Ferdig blir jeg egentlig aldri, men jeg kan få mer styring og klar til å forsone meg med; bearbeide, erkjenne og vokse meg sterkere til å ha mer kontroll på mine følelser uten påvirkning fra forhistoriske hendelser. Da jeg tok brodden av de vonde, lammende og utslettende minnene ble jeg mer klar over hvem jeg selv egentlig er, men jeg har fortsatt en vei å gå.

En ting er jeg vertfall ferdig med, det å bunkre opp med alkohol, i betydning av at jeg ikke trenger å bunkre opp mer. Er ferdig med alkoholen og det stresset den medfører. Godt å slippe alt maset. Likevel, når jeg tenker etter, er det den som fortsatt har påvirkningskraft på meg. Det er den som hindrer meg i å være sammen med de jeg elsker over alt på jord. Men jeg skal overvinne denne siste kraften som er igjen.

Jeg er ferdig med så mangt, noe gjenstår, men det største problemer er ikke lenger et utmanende hinder for å feire julen slik jeg vil – i år også… For jeg vet jeg betyr noe, for noen, de jeg ønsker å være sammen med, men ikke i dag. De vil komme, disse juledagene når vi kan samles, slik jeg kom til meg selv, samlet meg og tok avgjørelsen. For oss alle. Det vil bli en riktig god jul for oss alle en dag. I lengselen er det HÅP!

Aldri har det vært mer godt å ha en hvit jul når det ellers er så grønt… OG SOLA SKINNER…

GOD JUL!

Småfuglene skal vi heller ikke glemme…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s