Sette livet på pause…

Kan jeg ta pause fra avhengigheten?

Vaskemaskinen surret og gikk. Intetanende og uanfektet. En helt vanlig tirsdag. Hva skal jeg lage til middag? Plukkfisk er det lenge siden vi har hatt. Potetene ble skrelt og hatt i en kjele. Det kom ikke noe vann fra springen. Vaskemaskinen! Nei, og nei. Ilte til baderommet og heldigvis har maskinen pauseknapp og jeg trykte den inn. Maten får bare vente, enn så lenge, til det uanmeldte, avstengte vannet kom tilbake.

Ja, de fleste apparater og maskiner har pauseknapp, faktisk også av- og på knapp. Slik er det ikke med livet. For så vidt har det en på-knapp, om en kan si at når vi fødes var det på-knappen, også en av-knapp, når vi dør, som noen velger å bruke når livet fusker, dessverre. Pauseknapp er det heller dårlig med. Kan liksom ikke sette livet på vent. Selv om vi noen ganger kan si at vi tar oss en pause i hverdagen, en pause fra livet, så er det ikke slik at livet rundt oss stopper opp. Kan vel kalle det en tenkt pause-knapp, som kan være god å ha når stresset blir for uutholdelig. Likevel går verden og livet videre, sagte, men sikkert. Eller det kan fare av gårde, som om vi ikke helt holder tritt, men vi henger da med – nesten.

Vi kan velge å ta oss enkelte pauser fra tid til annen, stanse opp noen minutter for å hente oss inn igjen i en hektisk hverdag, men livet går videre… Skal vi som best klare å stå løpet ut er det faktisk viktig å ta seg disse pit-stoppene med jevne mellomrom. Det kan lønne seg å ta noen blikk innover seg selv og sonere terrenget rundt omkring, ta et overblikk på hvordan livet leves. Like fullt går jo livet rundt oss videre, og videre…

Trodde jeg kunne sette livet på pause da jeg drakk. Trodde alkoholen skulle gi meg det ekstra pusterommet jeg trengte fra alt jeg følte ble overveldende. En pause fra alt det vanskelige og smertefulle, fra angsten, frykten – fra selve livet. I stedet ble det et skikkelig hardkjør. Hvor var denne pauseknappen?

Jeg har satt flaskene på hylle, for godt håper jeg, selv om det ikke er noen garanti. Skal aldri si aldri. Men er det dermed slik at jeg har tatt meg en pause fra drikkingen? Nei, kan ikke si det slik. For meg er det enten eller. Enten som å velge å leve, og dermed la flaskene stå, eller, dersom jeg trodde jeg kunne drikke igjen, etter en stund, om jeg tenkte det var en pause, så blir dette eller det som gjelder – den sikre død – altså av-knappen og ikke noen pauseknapp what so ever…

Vaskemaskinen romler igjen, potetene koker, fisken trekker, og alt er som det skal. Liver går sin vante gang — videre, videre, videre… Med eller uten pauseknapp. Så, egentlig; livet har ingen pauseknapp, ikke avhengigheten heller…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s