Hvor kommer ANGST fra?

Hvordan finne VEIEN UT?

Det er en stund siden angsten har vært på besøk. Jeg er vel på et trygt og godt sted i livet akkurat nå. Når jeg opplever denne roen og tilfredsheten, er jeg også mer søkende. Ofte i slike situasjoner kjennes det meste meningsfullt. Det ser til og med ut til at jeg møter de rette og innflytelsesrike personer når jeg befinner meg langt unna angstlandskapet.

Mange av oss som har opplevd angst synes det er vanskelig å finne vår plass i verden. Angsten har tatt, og kanskje fortsatt tar, det meste av tiden og energien. Derfor er det heller ikke så rart at mye av identiteten vår blir spist opp, og det mange kan oppleve når angsten blir mindre intens er at den også etterlater seg et tomrom. Det kan kanskje forklares med at følelsene har vært så intense og all energien rundt dem har tappet oss for krefter.

Jeg var, som mange, en som eksponerte meg uten å ha en grunnfølelse av trygghet. I slike tilfeller ble alkoholen brukt som et middel til blant annet å føle meg mer modig. Jeg så ikke at den gjorde angsten bare verre og tøffere å leve med. Fra jeg ble nykter har jeg fått lærdom om metoder, hvor fokuset skal ligge på å ha en trygghet i denne eksponeringen. Det var selvfølgelig ikke like enkelt, spesielt i startfasen av min edruskap. Jeg hadde ikke blitt trygg nok på meg selv når det gjaldt å løsrive meg fra alkoholen, fysisk og mentalt. Tidvis måtte jeg øve meg på det å gjenkjenne signaler og benytte meg av kunnskapen; hva gjøre når angstanfallene kom?

Denne grunnleggende tryggheten forsto jeg selv at jeg trengte å finne tilbake til for å mestre å møte det jeg hadde aller mest angst for. Det som også har hjulpet meg med å overvinne angsten, og som jeg vet har vært et slags vendepunk for veldig mange, er det å tenke på angsten mer som en venn – den som varsler om eventuelle farer. Jeg forsto at enten det handlet om å øve på å føle på de tunge, vonde og vanskelige følelsene, angstsymptomene, eller å øve på å gå ut av døra, ta bussen og gå på matbutikken igjen, måtte jeg våge meg ut i dette utrygge terrenget, eksponere meg sakte, men sikkert, for å bli trygg i situasjonene igjen.  

Jeg har hatt, og har mange inspirerende og fantastiske «læremestere» med tanke på å få kontroll over angsten. I fare for å glemme noen, nevner jeg ingen, men det skal sies at de fleste har selv hatt vanskeligheter med å ha styring på eget liv. De har selv ruset seg vekk fra den trykkende utryggheten som angsten er når man ikke helt forstår. De har selv erfart viktigheten av å ha trygge relasjoner, det å ha muligheter for å snakke om det som gjør en utrygg, redd og engstelig. Trygge relasjoner er det som skaper mer trygghet på seg selv og egne tanker og følelser.

Jeg er takknemlig over å ha slike mennesker i mitt nettverk. Støttespillere som jeg kan søke råd hos om det røyner på – noen som forteller meg sannheten og som ikke «jatter» med meg. Jeg trenger ikke denne godheten, men noen som ser meg og bygger oppunder de fremadrettede strategiene når krisen kommer, uten «å sy puter under armene» mine. Jeg trenger «tøff kjærlighet» fra noen som samtidig kan bistå gjennom de oppbyggende samtalene. Jeg behøver personer jeg vet hvor står, de jeg ikke trenger å være redd for, skamfull overfor, som jeg ikke er redd ikke forstår hvor jeg befinner meg der og da. Kort sagt trenger jeg ikke noen jeg føler, tenker og tror forventer noe mer av meg enn jeg klarer, men en samarbeidspartner som kan hjelpe meg med å få tilbake realitetskontrollen på hverdagen min.

Når jeg var omgitt av personer eller befant meg i situasjoner som gjorde meg usikker og utrygg, som «tilrettela» for at de grunnleggende elementene ikke var tilstede, når jeg fikk fornemmelsen av å ikke ha tilhørighet og noen å snakke fortrolig med, valgte jeg å rømme bort fra ensomhetsfølelsen gjennom alkoholen. Jeg er ikke alene om å ha tatt i bruk alkohol, piller eller andre midler som de beste løsningene på å oppnå kontakt eller finne en slags ro. For mange var rusen også redningen, der og da, når man ikke visste hvordan håndtere angsten – når man følte seg helt alene, og redd.

Denne følelsen av å være alene kan komme snikende, eller også som et bombenedslag – helt lammende, og det er jo ikke så rart når man ikke helt vet hvor angsten kommer fra. I tillegg er det lett å lage seg sine egne svar og årsaker til hvorfor man blir fullstendig maktesløs og mentalt satt tilbake. Jeg har for eksempel trodd at våren påvirker meg negativt, men jeg blir faktisk ikke mer mentalt sløv om våre, snarere tvert om. Jeg har forstått at jeg har lagd meg en grunn, en unnskyldning for at jeg kan stenge meg inne i min egen selvmedlidenhet og dermed også begi meg inn i angsten. Alle så ut til å være så glade og lykkelige om våren – snøen tinet, og sola begynte å varme igjen. Alt ble lysere, bare ikke inni meg. Noe var galt med meg! Ja, alkoholen var galt med meg.

Alkoholen er borte, og godt er det. Likevel har jeg hatt mentale tilbakefall, hvor angsten har prøvd å bryte meg ned igjen. En ting er sikkert, som jeg selv har erfart, kanskje fordi jeg har ervervet meg kunnskapen gjennom andre, at dersom jeg får angst eller en følelse jeg ønsker å bli kvitt, så er det en grunn til at jeg har det akkurat sånn. Uansett om jeg forstår meg selv eller fortiden min, så har jeg god nok grunn for å ha det nettopp slik jeg har det. Jeg skal aldri undergrave følelsene mine, men heller ikke grave meg ned i dem. Jeg vet nå at dette er en viktig del av det å bli fri fra angsten.

Jeg har blitt mere snill med meg selv ved rett og slett å gi meg selv lov til å være akkurat der jeg er. For erfaringsvis vet jeg nå hvor mye større sjanse jeg har til å lykkes da enn om jeg fortsetter å jobbe mot meg selv. Det tapper meg bare for mer energi, og uten energi orker jeg heller ikke å arbeide meg opp fra kjellermørket, i dette innestengte og kalde rommet jeg befinner meg i når angsten herjer som verst. I slike situasjoner er det å begynne å lytte til den lille stemmen inni meg nødvendig. Finne tilbake til mitt livs formål, snakke min sannhet, for da forsvinner mørket – lyset begynner å skinne på ny og jeg finner døren ut i det fri.

Noen tips for å finne veien ut av angsten:

– Erkjenne følelsene: Hvorfor sjelen din har prøvd å få oppmerksomheten din så lenge?

– Få klarhet om hva som har stått i veien, det som kan være motgiften til hindringene dine.

– Begi deg inn i meditasjon, der du kan slippe gamle holdninger som holder deg tilbake, og i stedet sette visjonen for fremtiden ut i live

– Det aller viktigste: Se deg selv, godta deg selv og hva dine drømmer egentlig dreier seg om, slik at du kan leve det livet du var ment for å leve.

Håper du får en fin dag!  Om ikke, om det kjennes tungt og vanskelig, så er det helt greit. Alle har dårlige dager innimellom, noen oftere enn andre. Det beste du kan gjøre når du har en dårlig dag: Snakke om det!