Gjennom alkoholen lærte jeg meg at planer ofte ble endret. Det vil si jeg levde etter hva alkoholen krevde av meg – den sto øverst på dagsordenen. Mennesker rundt meg opplevde det mer enn meg, at jeg forandret på agendaen og reglene varierte deretter. Det var mine regler som telte, så derfor var det vanskelig å lite på meg.
Ofte kastet jeg meg inn i hva som helst uten å tenke gjennom saken, så lenge det gagnet meg, eller jeg trodde det gagnet meg. Aller helst uten krav fra andre. Livet skulle inneholde mest mulig moro og ikke pålagte oppgaver hvor jeg måtte være promillefri. Bakom mitt handlingssett befant desperasjonen seg: Jeg må ta for meg av alles goder, nå! Innerst inne visste jeg at alle valgene jeg tok ikke gagnet noen, langt ifra meg selv…
Jeg kom på bedre tanker, og gjennom likepersoner har jeg lært et annerledes levesett, ikke minst å ta: En dag om gangen! Jeg kan begrunne mine valg på hva jeg føler er det rette for meg i dag, snarere enn å gå å være redd for å miste meg selv igjen en gang i fremtiden. Det påvirker også mine omgivelser og bidrar til at mine relasjoner får det adskillig bedre. Fremtiden ser lysere ut. Selv om det er bortkastet energi å filosofere over morgendagen, vil jeg driste meg til å si at jeg er trygg i min fare…
Jeg tenker mer igjennom ting, vurderer situasjoner før jeg agerer eller snakker. Vel, det kan slumpe til at det kommer ord som skulle vært behandlet i tankesmia først, men nå ser jeg feilskjærene mine raskere og kan gå tilbake å reparere eventuell skade. Jeg kan tenke før jeg reagerer med redsel, ta meg i akt: Ta det rolig!
Ja, jeg har hatt gode læremestere. Jeg behøver ikke alltid følge hvert forslag, men ta til meg det som passer inn for meg og mine planer. Jeg trenger ikke gjøre alt alle andre gjør, men det jeg ønsker å gjøre. Jeg kan takke nei til innbydelser, uten å ha dårlig samvittighet. Ergo; jeg kan tenke over mine alternativer og velge det som er best for meg.
Sette grenser heter det: Jeg kan stille meg i den strømmen av kraft og visdom som flyter inn i mitt liv, og selv, uten anstrengelser, finne sannheten i meg som medfører tilfredshet og selvstendighet.
Mine erfaringer som edru er i stor grad lik mange andre som går på edruskapsveien. Vi blir alle klar over at vi ikke lenger skal styre og lede andres liv, hverken i familien, vennekretser eller generelt i nettverk vi blir så heldige å få ta del i. Den eneste vi kan bestemme over er oss selv, men vi kan gi våre gode egenskaper videre ved eksempel.
Vi vil kjenne stor fred om vi lar være å sysselsette oss med hva alle andre sier eller gjør. Dette, og mere til, har jeg og andre personer i tilfriskning lært ved å lytte og se på andre, aller mest av våre likepersoner. Jeg har lært at jeg er verdifull og et nyttig forbilde for andre. Likevel ønsker jeg å være en elev, heller enn å være den læreren jeg trodde jeg var…
Tiden etter - hvordan takle hverdagen som tørrlagt alkoholiker 