Gir meg ikke, før jeg er der!

Hurra hei og hopp, jeg er så glad i dag… Jeg har blitt gift skal du vite…

Nei, nei! Jeg har IKKE GIFTET MEG! Det var haren i Reveenka som sa det, men hvem vet, kanskje jeg blir det også en dag… Men jeg er glad i dag, fordi facebooksiden min har åpnet opp igjen, slik at jeg kan dele fritt om mine erfaringer rundt avhengighet og livet som edru. Kanskje forsto de at jeg var ikke så lett å få has på. Jeg hopper bare videre…

Apropos gift – jeg har tilført kroppen gift i utallige år, men jeg tok til fornuft. Hva skulle det være godt for? Ingen verdens ting. Trodde alkoholen var løsningen, og på mange måter var den redningen, den som holdt meg i live på sett og vis, for en stund, helt til den begynte å forkludre følelser og tanker enda mer. Så verken opp eller ned, hit eller dit på kartet mitt. Den var løsningsmiddelet som løste opp alt – relasjoner, familiebånd og kjærligheten for å nevne noe. Den lurte meg til å tro at jeg ville få det bedre. Den ga etter hvert ikke noe, bare tok.  Tok fra meg troen på meg selv og troen på selve livet.

Å leve gjør vondt fra tid til annen, det er tøft for alle … Så hvorfor forsterke smerten med et psykoaktivt stoff. Hør på det, si det, smak på det: PSYKOAKTIVT STOFF. Mente ikke bokstavelig at du skulle smake på det, men du skjønner, ikke sant. Det er helt psyko! Det sier seg selv at vi blir helt ko-ko av å helle i oss av en substans som aktiviserer psyken vår. Ja, tenk på det igjen: Er det det du ønsker?

Nok var nok, for meg, og fant nye strategier, justerte innsikten og lyttet til andre, de som hadde gått veien før, de som viste den riktige retningen på kartet. Selvfølgelig var det ikke straka vegen fram selv om jeg nå kan si: Det var enkelt, men ikke lett! Forstår du hva jeg mener? Når man har de rette verktøyene og får den beste opplæringen, så blir det mye enklere. Det vil alltid være noen punkter som ikke alltid er like lette å greie ut med, og da er det godt å ha noen å spørre til råds. Har du noen?

Jeg ser ikke alltid hva som skjer med meg selv til enhver tid, så jeg vet at for å få en bedre selvinnsikt må jeg tåle andres ærlige tilbakemeldinger – tåle sannhetens ord. Hvordan kan jeg ellers rette opp i eventuelle feil? Det er ikke slik at det ikke er feil med oss som feiler, kanskje litt mer enn andre, men vi har bare ikke øvd nok. Derfor øver og repeterer jeg hver dag siden jeg har en progressiv, dødelig sykdom som gjør at tilfriskningsprosessen må vare livet ut.

Om jeg slutter med å ta de riktige grepene, de som hindrer armen min til å strekke seg den halvmeteren det tar for å gripe glasset med gift igjen, så vil jeg dø. Og jeg, som et resultat av valgene og arbeidet jeg gjør på daglig basis, har fått tilbake livsgnisten. Edruskap er ferskvare – den skal pleies hver dag, og bare for i dag. Det handler om å gjøre de riktige tingene til riktig tid. Selv det kjedelige og vanskelige trengs og gjøres. Hverdagen kan være helt vanlig, til og med kjedelig av og til – og det er helt greit har jeg funnet ut. Enten går det bra, eller så går det over!

Ofte er det andre individer i livene våre, og fellesskap vi føler tilhørighet til. Mangler jeg en følelse av mening eller tilhørighet, er jeg mer utsatte for tilbakeslag av ensomhetsfølelsen og psykiske lidelser, som angst, depresjon og alkoholproblemer. Føler jeg at jeg ikke er der jeg skal være har jeg ikke gjort de riktige tingene. Så da har Einstein slått fast et viktig poeng: Vi kan ikke løse våre problemer med samme tenkemåte som vi bruker når vi lager dem. Eller å tro at jeg gjør meg en stor tjeneste ved å «gjøre det samme igjen og igjen og vent på et annet resultat». Nei, det ville være ren og skjær idioti, og like fullt slik jeg handlet da alkoholgiften lammet fornuften. Heldigvis klarte jeg å snu tankene, endre kurs og lage meg en realistisk plan bygget på tro og håp. Det har ført meg hit.

Jeg mistet aldri troen på meg selv, selv om kong alkohol gjorde et ærlig forsøk. Om det var så ærlig er en annen sak… Kreativitet skaper undring og undring er utvikling. Derfor vier jeg mitt fokus på perspektiv og rammene rundt. Jeg har klare mål. Jeg spør meg gode spørsmål gjennom dagen for å bevisstgjøre meg selv og holde dette fokuset, selv om jeg inn imellom kan gå litt utenfor planen. Jeg behøver å lage meg gode avbrekk, nyte omgivelsene mine, for det dreier seg i det store og hele om tilstedeværelse i eget liv. Det innebærer også egenpleie. Målet er fortsatt klart, selv om valgene kan endres på veien. Jeg eier valgene mine, og må gå god for om jeg viker dem, bare jeg ikke vender nesa bakover hele tiden, selv om veien fram går først tilbake…

Være – gjøre – få. Hva mener jeg med det? Jo, det skal jeg si deg. Å være tilstede i nuet, gjøre de riktige valgene, og jeg vil få det godt. Høres det ut som noe du også kunne gjøre? Hva med disse bokstavene: UDR? Ble du mer forvirret. Ok, jeg skal forklare meningen med disse også. U = undring, D = drømmer, R = resultat. Så om du tillater deg selv å undre deg; hva gjør jeg, hva vil jeg? Våger å drømme, og ikke bare nøye deg med det, men realisere drømmene, følge dem og du vil oppnå det resultatet du selv ønsker deg. Hvorfor vente, hvorfor si: Jeg skal når jeg blir… Si heller: Jeg starter NÅ! For du blir egentlig aldri klar – så hopp!

——-

Jeg hopper videre… Langt igjen, eller plutselig har jeg landet et sted jeg virkelig ser jeg kan slå meg mer til ro. Hvor jeg ikke lenger søker sjelefred, for den er der – JEG ER DER! Og med ett ble disse ordene; modig, fullstendig, ydmyk, direkte og selvstendig, som ble servert meg på morgenkvisten (Daglige Refleksjoner) mer innbringende og forklarende, som en påminnelse på hva jeg har gjort. Jeg var modig da jeg ba andre om hjelp, da jeg forsto at jeg ikke klarte det på egenhånd. Det krevde fullstendig tilstedeværelse hver dag – I DAGEN I DAG, hvor jeg med ydmykhet fulgte de råd jeg ble gitt, utviste respekt av meg selv og andre og godtok direkte og ærlige tilbakemeldinger fordi; sannheten om meg selv gjør meg selvstendig og FRI!

Og ingen vet hvor haren hopper, ingen vet hvor Heidi stopper. Jo, jeg gjør. Når jeg er der jeg vet jeg hører hjemme, da stopper jeg. Men jeg stopper aldri å ta edruskapen på alvor!

Det er noe med da jeg innså at den høyeste glede følte jeg den dagen da jeg oppdaget at det jeg hadde holdt for min største svakhet, i virkeligheten er min styrke. (Omskrevet fra Sigurd Hoel)

Ser du din styrke? Bruk den til å komme deg dit du skal – dit drømmen din vil føre deg…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s