DU BA OM SANNHETEN, OG DA MÅ DU TÅLE Å HØRE DEN!

Fra meg skal du få sann (kj)ærlighet, og den er tøff!

«Hva gjør du som ikke jeg gjør»? Spørsmålet stilles meg av andre personer som har et ønske om å slutte å drikke. Svaret er at jeg valgte å følge rådene fra andre som har gått foran meg. Valgte ut de momentene som passet for meg. Ikke minst å tro på at: Det handler ikke om å slutte å ruse seg, men å finne en mulighet til å slippe. De mulighetene fant jeg, ved å lytte, se likhetene og ikke forskjellene…

For vi er jo ulike mennesker, på ulike nivå og stadier i livet, med ulike evner og grunnlag og ikke minst med ulik bakgrunn. Mye kan være likt i våre historier, men i bunn og grunn er de forskjellige – vi har opplevde dem forskjellig, på hver vår måte, sett fra vårt ståsted.

«Jeg får det ikke til slik du gjør». Og jeg sier igjen: Du kan ikke sammenligne deg med meg, for jeg er meg og du er du. En følelse kan oppleves forskjellig, selv om de kan ha samme innfallsport. Jeg har mine følelser i forhold til situasjonen, de eier jeg, slik du eier dine, og ut ifra dem har jeg gjort meg opp tanker og mulige løsninger, de som jeg fant fornuftige for meg. Du trenger å finne dine…

Når vi hører at vi skal se på likheter snakkes det ikke om å sammenligne oss med noen andre, men å se og gjenkjenne seg selv i andre – at vi ikke er alene om å ha det vanskelig. Det er avhengigheten til et middel som er likhetene, denne smerten den påfører oss. Historien bak kan virke tilnærmet lik, men våre personligheter er ikke de samme.

«Hvorfor holder du deg edru, mens jeg stadig tar tilbakefall»? Jeg kan ikke gi deg det eksakte svaret, men jeg vet med meg selv, at om jeg blir værende i bitterheten over at livet har være urettferdig med meg, og bare med meg, da har jeg tapt. Om jeg vikler meg inn i tankegangen og tror at jeg er den eneste som har det vondt, og dyrker selvmedlidenheten som min gud, hvor den eneste næringen denne guden trenger, og må ha, er alkohol, så jeg gir ham mitt offer – min sjel, og tror alt blir bra. Da har jeg tapt!

Det jeg kan si med sikkerhet er at det er bortkastet tid og energi, på grensen til dumdristighet å tro at du kan benytte de samme metodene du alltid har benyttet deg av, og gjøre deg opp en mening om at de vil gi andre og bedre resultater neste gang. I så fall trenger du å endre på deg selv.

Og du feilet igjen, men ser ikke årsaken. Igjen ser jeg, en person som sitter såret og lei seg, en som føler seg sviktet, som føler seg urettferdig behandlet, som sier: «Jeg fortjener ikke bedre». Da har du selv dømt deg, for jeg har ikke. Jeg har bare fortalt deg sannheten, du selv ba om…

Sannheten kan være tøff å svelge, spesielt om du tror det er en enkel løsning, at jeg hadde en enkel vei, til mitt mål. Er du ikke forberedt og har opparbeidet deg styrken til å stå imot slaget, da vil veien bli tung, og lang. Spesielt om du fortsatt ikke ser at dine sårbarheter kan være din største styrke, om du tillater deg å være helt ærlig med deg selv – og gi slipp, på smerten… Jeg kan si: Jeg hadde det enda mer vondt før jeg innså at kraften lå i meg. og denne kraften satte meg fri.

Du strever for mye med å ha kontrollen, en kontroll du aldri har hatt, den du også overga til rusen, uten selv å helt forstå at da var du fortapt. For den tar, uten å gi tilbake, av det gode du tror du vil få. Og har du egentlig erkjent, for deg selv; vil du egentlig ha kontrollen? For du trenger å spørre deg selv: Hva vil JEG?

Det er for deg selv du skal gjøre det, og ingen andre. Og dersom du har et ønske, og nettopp da trenger du å gi slipp, overlate den gamle deg til noen annen, for en stund, for du klarer det ikke alene, selv om jobben er din, til å bygge opp den nye deg – slik du ønsker at DU skal være, og ikke den du tror andre vil du skal være.

Det er tøft å våge å eie din egen historie, få egne erfaringer – å være din egen fasit. Det vil smerte, en stund til… Du kan sanke fra andre, ved å lytte til andre. Men: Ingen kan leve gjennom andre, så du må leve DITT LIV, basert på din fasit og dine erfaringer, også de du har adoptert og gjort til dine egne. Først og fremst trenger du å vite ditt mål – hvor du vil.

All kjærlighet i verden kan ikke redde en som ikke vil reddes. Er du én som er for redd til å ville reddes? Er det skammen som eter deg opp, og skyldfølelsen for alltid å tillate det? Ser du ikke at du går i ring, og biter deg selv i halen, mens du gråter dine bitre tårer, mens du fordeler all skyld: «Det var ikke min feil»! Og mulig det, men hvor lenge har du tenk å bli i mørket, uten å se deg selv, for den du egentlig er eller den du ønsker å bli… Og bare ved å endre DEG SELV kan DU endres. Bare ved å endre, skjer det endringer!

Tap av noen eller noe kan skape dyp sorg. Det å slutte og ruse seg oppleves ofte også som et stort tap og dermed en sorg. En sorgprosess kan ta tid, så gi tid! Og denne sorgprosessen smerter, og vil ikke gå bort før du tillater den å gjøre det. Det skjer aldri ved å drikke. Ser du ikke at dette sorgtunge sinne du lar gå utover mennesker rundt deg egentlig er rettet mot deg selv. Hva hjelper det at jeg messer om at den eneste personen du kan endre på er deg selv… Når du ikke vil se, i all din selvmedlidenhet. Så jeg kan ikke mer stå å se på – at du graver din grav.

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva
Livet for deg
Du må leva det sjøl…
(
Utdrag fra: Eg ser; av Bjørn Eidsvåg)

Livet er hva dine tanker gjør det til – Så SNU TANKENE!

Vil jeg ut til øya trenger jeg å finne de riktige metodene, se mulighetene for å komme meg dit…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s