Hva feiler det deg?

Hva feiler det deg – er det noe galt?

– Noe galt…? Bare litt sliten og trøtt. Det er vel lov…?

Ja, selvfølgelig, men du svarer som om du er irritert og da blir jeg usikker…

– Sorry, ikke meningen, men når jeg er sliten har jeg en tendens til å irritere meg… Så du ønsker at jeg skal fortelle deg, slik uten videre at nå er jeg sliten?

Ja, hvorfor ikke, så vet jeg bare at jeg ikke har gjort noe galt…

– Så du tror du har gjort noe feil hver gang jeg er litt sur og irritert? Hm, noe å tenke på, men jeg synes heller du kan gi meg en håndsrekning, minne meg på dette, spørre meg, så kan jeg gi deg forklaringen. Og, bare så du vet det, du har IKKE gjort noe galt – ingen har, så vidt jeg vet. Bare en smule uttafor…

Avtale, jeg sier ifra. Kanskje du ønsker å være litt alene?

– Mulig det er det som plager meg, at jeg føler at vi tråkker vel mye på hverandre nå. Blir trett av disse stadige oppblomstringene av koronasmitte og påfølgende restriksjoner. Det å ikke kunne dra dit jeg vil når jeg vil, selv om jeg har mine daglige turer, det hjelper jo. Men jeg savner nok mer alenetid.

Du er vertfall heldig som ikke føler deg ensom, slik mange gjør nå. Tenk på dem da…

– Seriøst! Skal jeg alltid måtte tenke på alle andre. Nå oppfatter jeg den uttalelsen som om jeg skulle ha dårlig samvittighet overfor alle de som føler seg ensomme. Uansett, mener nå jeg, at de fleste kan gjøre noe selv for å komme seg ut av ensomheten. Selvfølgelig er det jo mange som er «bundet» til å være i hjemmene sine, ingen nær familie eller venner og så videre, men de fleste har en mobil, og det er mange hjelpeorganisasjoner å kontakte…

Er du ikke litt vel usympatisk nå, en smule egoistisk!?

– Bare fordi jeg sier at de fleste kan gjøre noe med denne ensomheten, eller fordi jeg skulle være mer ensom i sympati med dem. Forstår ikke helt jeg… Blir bare tull dette, orker ikke mer, alt jeg sier er galt… Jeg er sliten, hører du! Ønsker bare ikke å krangle nå, greit!?

Nå er det vel du som er hårsår og tar alt ille opp. Mener bare du skal tenke over hvordan andre mennesker har det også, opp i alt dette. Ikke enkelt for noen. Du av alle burde vite det…

– Burde vite det, hva mener du? Fordi jeg var alkoholiker, eller er, bare at jeg ikke drikker mer… Hadde jeg ikke tatt affære selv, og da mener jeg å be om hjelp for å komme meg ut av uføret, så hadde jeg fortsatt sittet ensom i sofaen og drukket. Det er det jeg mener, at man kan ikke sitte og klage sin nød og ikke gjøre noe med det. Bare tomt snakk og selvmedlidenhet, det kommer det ingenting godt ut av. Da blir man virkelig ensom…

Forstår hva du mener og hører hva du sier, men…

– Men hva…?

Vet ikke jeg… Vi avslutter nå, blir ikke enige uansett.

– Må vi være enige…?