Dagen i dag!

Og plutselig var det fredag igjen…

Egentlig spiller ikke ukedagene så stor rolle lenger. I og for seg gjorde det ikke det da jeg drakk heller, vertfall ikke på slutten. Var ikke lenger slik: «Endelig helg og nå kan jeg slappe av med ett glass vin eller to». For det første var det aldri ett eller to, men mange. Og det å slappe av var muligens noe jeg søkte, det å flykte fra verden og livets krav, men når alkoholen hadde sirkulert i kroppen for en liten stund, var det sjelden ro å få.

Fredag igjen ja, og det kan like gjerne være mandag nå som den gangen da alkoholen snudde opp ned på alt. Forskjellen er at nå setter jeg pris på hver bidige dag. Og om jeg lurer på hvilken dag det er, så er det ikke alkoholen som er skylda, men fordi jeg egentlig ikke fokuserer på ukedagene. Alle er like viktige, eller uviktige. Eller; alle dager er en gave, og om det er ukeslutt eller ukestart er hvordan jeg velger å tolke dagene. Alle dager fortjener et godt innhold, og det er opp til meg, ikke kalenderen.

Fredag – fredens dag, eller fri-dag … Da jeg drakk brydde jeg meg ikke. Aldri fred eller fri å få uansett. Følelsene og tankene ga meg aldri fred. Jeg slapp aldri fri. Ikke fra noe eller noen. Mennesker derimot? Ingen som ventet noe av meg – trodde jeg. Uansett hadde jeg ingen jobb å rekke. Det eneste jeg måtte rekke var polet, og matvarebutikken før ølsalget stengte. Alt jeg gjorde dreide seg om å skaffe, stable og supe. 24-7, dag ut og dag inn, og det var sjelden avslappende. Og da denne såkalte endelig-fredagen kom, og alle koste seg med sine respektive kjære, satt jeg alene, med min (u)venn.

Ja, det er fredag i dag. Starten på helgen. I morgen … I morgen er ikke – det er dagen i dag som gjelder. Regn eller sol, spiller ingen rolle. Men det er faktisk sol, enn så lenge. Jeg har fått denne dagen i gave. Selv om den ikke forlanger å få noe tilbake, så vil jeg esle min kreativitet til denne dagen. Jeg vil gi den min tilstedeværelse, være åndelig tilstede. Jeg skal møte den med vennlighet og et smil. Det synes jeg den fortjener, slik alle dagene gjør…

Ja, noen av oss har måttet gjøre oss bitre erfaringer for å lære oss sannheten om livet. Ingenting gror i måneskinn. Og selv de fineste rosebusker har torner … Jobb eller ikke jobb, familie eller ikke familie. Mye forsvant for mange av oss, alkoholen stjal alt. Vi skal bygge opp igjen – tillit og nye verdier, nye nettverk og familiebånd. Men om vi setter materiell avhengighet av andre mennesker og goder foran åndelig avhengighet, vil vi kanskje få færre fredager å glede oss over. Om vi velger å sitte under hver vår osteklokke vi vi aldri oppleve hverandres energi. Men noen kan få lov til å bli der, de som tar all min energi…

Husk: Virkeligheten skaper vi selv… Den blir et resultat av livet vi valgte, og ikke minst velger – NÅ …

—–

Hva passer vel bedre å avslutte med enn disse ordene (diktet) av Anne Hege Forsberg Andersen:

Når vi erkjenner

Fullt og helt

Våger

Å være sanne

Blomstrer

Sjelens forknyttethet

Ut av sin

Kuede

Ramme

Dagen i dag først, og jeg tror det er fredag… La den bli god 😊