På flukt…

… fra hvem?

Hender det at du har lyst til å drikke igjen Heidi? Spørsmålet har selvfølgelig kommet. Helt ærlig, og det skal jeg jo være: Noen ganger, mest når jeg er stresset, men da er jeg mer på alerten. Tanken er oftest flyktig, den forsvinner like fort som den kom. Jeg har ikke lyst til å miste meg selv igjen og alt jeg har bygget opp – selvtillit og familiebånd, vennskap og nettverk. Jeg har fått verktøy og kunnskap til å bruke dem, og et verktøy er å tenke tanken helt ut.

Jeg har tenkt tanken ut så mange ganger, jeg vet resultatet om jeg skulle finne på å drikke igjen. Men jeg kan heller ikke gå rundt å si aldri mer, for det blir for stort, for vanskelig å etterkomme. Jeg vet det aldri vil bli noen fest mer, den tiden er for lengst forbi – JEG LIDER AV AVHENGIGHETSSYNDROMET! Når det er sagt, er livet faktisk mer en fest nå. Vertfall tusen ganger bedre – selv de mindre bra dagene er bedre enn de beste da jeg drakk. Jeg kan vel si jeg ruser meg på livet…

Så er det mange som henvender seg og spør hvordan jeg klarer å la være? Det er vel noe med å vite historien min og våge å se “langfilmen” fra start til slutt, tørre å nettopp tenke tanken ut – konsekvensene. Og så, om det skulle skje, ikke være så streng med meg selv, for jeg vet jeg har sprukket før, og det kan skje igjen, men nå vil det ikke være så åpenlyst for meg kanskje, slik det var, da jeg bevisst planla tilbakefallet. Men det frister ikke med et liv i rennesteinen…

Til dere som har tatt et tilbakefall, det var planlagt, tro meg, uten at du selv helt var klar over det. Det er dette jeg nå har fått mer frem i min bevissthet, hjernen min følger mer med, kan jeg kanskje si. Er altså mer oppmerksom på mine endringer i handlingsmønster, humør og tankesett. Et eksempel kan være om jeg stadig prøver å manipulere mine nærmeste til å dra bort. OBS-OBS!!

Og så vil jeg si til deg som “falt” igjen: Ikke vær så alt for mismodig på grunn av dette tilbakefallet. Praktisk talt må vi alkoholikere lære fra bunnen av… Og det gjelder bare å ikke gi opp, men å reise seg. Ta det som verdifull læring!

Tanken din om å flytte et annet sted streifer deg muligens, og kan være god den om du har tenkt den tanken godt nok igjennom. Eller kanskje ikke det lureste likevel… De fleste har flyttet både i tankene og i virkeligheten. Det hjalp ikke meg. Kanskje du har havnet i en eller annen følelsesmessig eller økonomisk klemme, som ikke er så lett å mestre der du er nå, men hjelper det å flytte, blir alt bedre da?

Jeg undrer: Kanskje du holder på med akkurat det vi alle har gjort en eller annen gang, at du rømmer? Og hvem rømmer du ifra? Hvorfor prøver du ikke å tenke situasjonen grundig igjennom – en gang til?

Det som virkelig slår meg er: Setter du egentlig tilfriskningen din først, eller gjør du den avhengig av andre mennesker, steder eller forhold? “Om bare jeg hadde … om bare jeg var … om bare situasjonen var… ville alt bli bra …”. Før du tar neste avgjørelse, tenk over dette. Kanskje finner du ut at det er mye bedre å ta støyten der du nå er, og ved å be om hjelp? For alene klarer du det ikke!

Og husk; alt du setter foran edruskapen forsvinner sammen med alkoholen, for plutselig er den i livet ditt igjen. Hvor er du da?  Hjalp det å flykte?