Det som er gjort er gjort…

Jeg kommer meg ikke videre om mitt fokus er på det som er historie. Om jeg skal dvele ved fortiden vil min utvikling stagnere. Og det hjelper som sagt ikke å gråte over spilt melk, eller i mitt tilfelle spilt alkohol…

Så godt jeg kan forsøker jeg å leve i nuet – dagen i dag. Likevel trenger jeg påminnelser om hvordan det var, ikke glemme tiden som kalv. Ikke minst skal fortiden min bearbeides for at jeg skal kunne gå videre uten bøyd hode.

Tidligere i dag deltok jeg på  Julie T Capulet Winge’s  nettbaserte forum TTL – Tilbake Til Livet – et program for dem som har et ønske om å slippe å ruse seg. (https://www.facebook.com/groups/369398173711061).  I dag, som sist omhandlet det konsekvenser, og selv om jeg har vært edru i over seks år, er dette svært viktig å bli påminnet. Derfor tar jeg ofte en titt innom hennes nettside. Det setter naturligvis i gang følelser, og godt er det, men i motsetning til da jeg drakk klarer jeg nå å være i dem. Jeg har fått kunnskap og læring om mitt følelsesregister gjennom disse nyktre årene, også mye takket være andre avhengige, som jeg har sett har fått et nytt liv uten alkoholen siden de fikk innsyn i betydningen av å erkjenne sine følelser.

Følelser… «Tor med hammeren» gjorde meg en smule sinna da jeg måtte gå ut av PC’en og TTL. Like fullt hadde jeg fått akkurat passe med innblikk til selv å gå tilbake til fortiden og alle konsekvensene alkoholen påførte meg og mine nærstående. Ikke minst fikk jeg denne påminnelsen om hvordan det vil bli igjen om jeg velger å lage meg en Vino Calypso (ja, det vil bli fullstendig calypso – bli fange av alkoholen igjen, eller mest meg selv…).

Julie er en av mange likepersoner som velger å dele av sine erfaringer, og som jeg har lært mye av. Jeg har lært at jeg ikke kan leve alene med mine påtrengende problemer og alle de karakterbrister som var årsaken til dem, eller også forsterket dem. Dersom jeg hadde tatt søkelyset bort fra å erkjenne konsekvensene og latt følelsene feid frem og tilbake over min drikkekarriere, og dette hadde stillet til sterkt relieff alle de erfaringer jeg helst ikke vil huske, eller hvis jeg ikke hadde kommet til klarhet over hvordan feilaktig tankespinn og handlinger har skadet meg og andre, da hadde behovet for å slippe å leve alene med alle disse plagsomme spøkelsene fra i går vært mer tvingende enn noen sinne. Jeg MÅ snakke om dem med noen. (Omskrevet fra Daglige Refleksjoner).

Ja, jeg har lært viktigheten av å dele om min fortid og å snakke om de fatale konsekvensene som kom sammen med mitt alkoholmisbruk. Dette er noe jeg ikke kan eller vil slutte med både fordi jeg vet det hjelper andre så vel som meg selv. Det er den beste kuren for å forbli edru. Gjennom mine handlinger og med hjelp fra andre alkoholikere, nyktre eller aktive, kan jeg best endre mine følelser og holdninger. Ta for eksempel selvmedlidenhet, som ble nevnt i dagens TTL-sending. Rundt denne følelsen tenker jeg på hvordan det var. At jeg følte meg helt alene og at ingen ville ha noe med meg og gjøre. Jeg var avvist. Mennesker jeg var mest glad i hadde skjøvet meg til side og til og med forlatt meg helt, og med rette, og dette var skuffelser tunge å bære. Nederlaget – selvmedlidenheten.

Jeg hadde gjort meg avhengig av mennesker så vel som alkoholen. Jeg klarte ikke å innse at selv om jeg var voksen av år oppførte jeg meg som jeg fremdeles var et lite barn som forsøkte å få alles oppmerksomhet. Forsøkte å gjøre alle – venner, kjæreste, familie, ja hele verden til å være mine beskyttende «foreldre». Jeg nektet å se at min overdrevne avhengighet av personer ikke førte frem fordi jeg som alle andre kunne feile, og fordi selv de beste blant mine kjære av og til kunne skuffe meg, især når mine behov på oppmerksomhet ble urimelig. Noe jeg selvsagt aldri innså og forsto…

Holdningene mine har forandret seg mye takket være ved å snakke med de som har gått foran. Jeg har lyttet nøye til hva de har erfart og hva de videreformidler av nyttig kunnskap for oss som ønsker å leve et nytt og bedre liv uten frykt for morgendagen. De har lært meg hvor dyrebar mine egne erfaringer er. Noen vil kanskje si litt for dyrekjøpt med tanke på all bruk av energi og penger på å skaffe, gjemme og konsumere alskens alkoholholdige drikkevarer. Og som skrevet, alt dette kan ikke endres – drukket er drukket, gjort er gjort…

Klart jeg ønsker at fortiden ikke var der, men hvem og hvor hadde jeg da vært? Spekulasjoner. Jeg kan ikke la eventuell uvitende stahet bli kjennetegnet på et trangsynt sinnelag.

Det jeg kan er å la fortid være fortid og endre på mine handlinger i betraktning av den jeg var, og hva jeg gjorde. Feil er rett og slett muligheter til å begynne på nytt på en bedre måte, og mine feil er så absolutt vellykket hvis jeg lærer av dem.

En viktig ting opp i dette er å ikke ønske fortiden min visket bort. Da kan samvittigheten overta all styringen og jeg vil bli gående i et vakuum av negative følelser og tanker – kravlende rundt i fortiden, full av skyld og skam. I verste fall slentre til nærmeste pol og drikke meg full på tørr hvitvin (merk tørr hvitvin, for den har liksom mindre kalorier). Og når jeg sitter her å «ser langfilmen om mitt liv» blir konsekvensene så merkbare, og mitt ønske om å leve her og nå, nykter, fri og levende enda sterkere.

—–

Det livet jeg levde var helt tydelig og på ingen måte konstruktivt, men like fullt er det grunnlaget for livet mitt i dag. Livet mitt er tuftet på alle feil jeg har gjort, også det nyttige og fine, for selvsagt har jeg foretatt meg mye bra. Nå har jeg ikke tenkt å dvele mer ved denne fortiden, annet enn å si litt om gårdagen. For det jeg utrettet i går bidrog til at jeg i dag kunne stå opp med bedre samvittighet enn om jeg for eksempel hadde skuslet den bort på ingenting. Eller enda verre å drukket meg snydens på tørr hvitvin…

Ja, som jeg skrev i går skulle jeg endelig få ut alle planter og vekster som helt fra senvinteren har stått på spisebordet og vokst seg mer enn store nok for å komme seg ut i drivhus og vekstkasser. Jeg har pleiet dem med omhu, og som enkelte andre planteentusiaster er jeg vel litt rar, siden jeg snakker med dem. Når jeg gir dem vann og annen næring, kniper uønskede utvekster og døde blader sier jeg noen godord, som for å gi dem et løft med videre. Akkurat på samme måte som jeg vil gi et løft til mennesker som trenger litt mer styrke og mot i sine liv.

Alle som strever i sine sårbarheter, de som prøver å kjempe seg ut av hverdager med mange nederlag og skuffelser trenger oppbacking av noen. Ofte ser de helst mot dem som selv har vært der de selv er, og som har klart å komme seg videre i livet. Jeg er en av dem nå, en av de som går foran. Likevel står jeg i stor takknemlighet til alle som har hjulpet meg frem, som har klappet meg på skulderen, gitt meg veiledning og ny kunnskap som er nødvendig proviant for å fortsatt klare å utvikle meg som menneske. Jeg er takknemlig til alle som har gitt meg ny tillit, de som trodde på meg og som fortsatt tror jeg har mer å gi. Forhåpentligvis er jeg en person andre er takknemlig til…

Det at jeg ønsker å gi av meg selv er kan hende en måte å gjøre opp for meg på, at jeg føler jeg står i gjeld til noen. Egentlig så er det vel bare meg selv jeg står i gjeld til. Jeg kan som sagt ikke endre på noe jeg har gjort, annet enn å leve mer slik jeg selv synes er best for meg selv. Til syvende og sist er det jo meg selv jeg alltid skal leve med. Så når jeg behandler mine planter med omhu og omtenksomhet er det på en måte meg selv jeg gir kjærlighet til. Jeg steller pent med det skjøre og sårbare for å gi dem den motstandsstyrke de trenger til å stå imot uvær. Akkurat slik jeg har pleiet meg selv, eller hjelper andre som hjelp til selvhjelp, slik jeg har lært av andre var den beste måten for å bli stødigere i livets utallige kamper. En alkoholiker hjelper en annen kan aldri bli avleggs.

Så jeg vil fortsette med å dele med andre, hjelpe andre til å se likhetene, til å innse hva som er løsningen. Og jeg vil fortsette med å plei meg selv, og min kropp – det er nemlig det eneste stedet jeg MÅ bo.

I likhet med livet har denne busken torner… (Tindved)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s