HAR DU DET BRA?

Og jeg spør spesielt deg som er pårørende – du har ikke rusen å flykte inn i…

Sannsynligheten for at jeg får et ærlig svar på dette spørsmålet er vel 50 – 50… Jeg vet med meg selv, hva jeg pleide å svare da jeg drakk, og fornektet alle mine utfordringer i livet. Det kan til og med slumpe til nå, uten at jeg personlig har alkoholproblemer lenger, mest av gammel vane, eller for å ikke bry andre med mine eventuelle plager og bekymringer. Så selv om jeg ikke har det så bra kan jeg svare: «Jo takk bare bra, og du»? Jeg er nok ikke den eneste…

Fornektelse er et symptom på alkoholismens effekter. Akkurat slik alkoholikeren selv benekter sine alkoholproblemer, benekter mange av oss som har blitt eller blir påvirket av sykdommen våre egne problemer. Selv om livet er et kaos, at vi uroer oss for våre kjære, om vi er fulle av tvil på oss selv og situasjonen rundt, og dessuten når vi er åndelig, følelsesmessig, mentalt og fysisk utmattet, så latet vi som om alt er bra.

I dager er det viktig for meg å være i et miljø der ærlighet råder. Senest i går kunne jeg latt meg lure av en person som kontaktet meg, og benektet å selv ha noen som helst problemer med alkoholen. Jeg kan ikke hjelpe noen som ikke erkjenner sine utfordringer, men jeg lyttet forståelsesfull. Og ga vedkommende min ærlige mening, kan hende sådde et lite frø, som ikke falt i god jord på det tidspunktet. Selv om jeg har mot til å være ærlig med meg selv og andre, kan jeg si hva jeg mener, og uten å få dårlig samvittighet.

Jeg behøver ikke alltid gå i detalj og beskrive alle mine problemer, eller også mine gode stunder – det er ikke alltid ønsket eller passende. Når jeg blir spurt om hvordan jeg har det, forsøker jeg å spørre meg selv hvordan det ærlige svaret høres ut. Det befrir meg fra vanen av å fornekte, og gir meg flere valgmuligheter. Samtidig kan jeg fortelle andre hvordan deres problemer påvirker meg uten å pålegge dem skyld og skam, eller selv sitte igjen med svarteper …

Så, hvordan har jeg det egentlig i dag? Hvordan føler jeg meg? Om jeg svarer ærlig på disse spørsmålene, er det mer sannsynlig at jeg også kan be noen om hjelp når jeg behøver det. Jeg trenger vel ikke hjelp om jeg bare fortelle om de lykkelige stundene … Eller tror det bare er tilfeldigheter for at jeg har det som jeg har det… Husk: Det kan påvirke andres syn på ærlighet gjennom at selv ærlig dele av sine erfaringer, ikke det som tilfeldigvis skulle være en tilfeldighet…

HÅP BÆRES OG VIDEREFØRES GJENNOM ÆRLIGHET!

—-

Håper du får en god dag, det er opp til deg… Jeg har og vil få en god dag. Skulle noe dukke opp som påvirker mine følelser, tenke over dette og bevisstgjøre hva det gjør med meg og hva jeg videreformidler til de som eventuelt spør: «Hvordan har du det»?