Rettferdig sinne …

… Har jeg kontroll?

Det har ligget mørke skyer over hjemmet, bokstavelig og visuelt. Kilden til denne uutholdelige atmosfæren har vært av teknisk art. Om jeg kan avse tid til å bistå min samboer med å konfigurere en pc og legge til ekstrautstyr, siden jeg er ansett til å ha den beste kunnskapen på området.

Jeg var i skrivemodus. Hadde begynt å forberede til et foredrag for pårørende. Det var viktig for meg. Så kom spørsmålet; kan du hjelpe meg … Eller jeg oppfattet det ikke som et spørsmål, mer som en ordre, noe jeg måtte, med det samme, slik tonefallet tilsa. Svarte med samme tonefall: «Jeg er opptatt nå»! Hele stemningen i huset endret seg. Det næret oppunder storm, storm i et vannglass …

Klart jeg hadde lov til å sette grenser. Det er viktig at jeg uttrykker min mening og ytrer mine ønsker. Det er også viktig at jeg aksepterer resultatet, slik det er viktig at motparten aksepterer det, ikke minst mine behov. Spørsmålet var hvorvidt jeg kunne tillate meg å gi slipp på min stolthet, legge bort egenrettferdighet og bruke litt av min planlagte tid til å hjelpe og dermed stilne stormen. Jeg forlot skrivebordet mitt omgitt av tordenskyer.

*

Det er klart at harmoni og trygghet i relasjoner i stor grad avhenger av om vi har en ikke-aggressiv og fredelig holdning. Det kan være krevende, spesielt når fortidens alkoholmisbruk medførte mye sinne, fiendskap, opprør og aggressivitet. Selv etter å ha blitt nykter kan jeg til en viss grad begi meg inn på krigsmarkene igjen – gammel adferd kan true med å eksplodere under et eller annet “godt” påskudd.

Men, jeg er mer bevisst mine holdninger og handlinger, kjenner “lusa på gangen”, og kan langt raskere ta meg inn, eller aller best avverge utbruddet.

Jeg vil ikke lenger nære uvilje mot noen, planlegge hevn for nederlag eller stille meg på pidestallen, slik jeg pleide, da jeg “slo med vredens kølle”. Jeg har forstått at om jeg virkelig blir urolig, er det første jeg trenger å gjøre å dempe denne uroen, uansett hvem eller hva jeg mener er årsaken.

Selvfølgelig dukker overraskelser, sjokk og sinne opp, spesielt når noen alltid er ute etter å finne feil, kritisere eller gjøre urett. (Eller også, som i overnevnte situasjon, ta av min “dyrebare egentid”). Det kan skape en bitterhet, et slags nag som ikke skaper vennskap eller fremmer konstruktive formål. Dette er et område hvor jeg så absolutt kan forbedre meg, sant og visst.

*

Jeg har lært å sette prinsipp foran person, selv om min stolthet er såret. Sinne kan også ha positiv verdi, og jeg kan bli så sinna jeg bare vil, hvis jeg kan hevde at det var rettferdig.

Likevel, i det store og hele har jeg ingen kontroll over utfallet av mine eller andres handlinger …