Hvem ville du lyttet til – de som snakker av erfaring, eller de som har lest seg til kunnskapen? Selvfølgelig vil det finnes de som kan faget sitt, oftest de som har stått i yrket en stund. Etter mitt syn er det likevel de som selv har opparbeidet seg kompetansen gjennom å erfare – de som virkelig vet hvor skoen trykker. Disse predikerer sjelden, men viser gjennom eksempel …
Om noen hadde tvunget meg inn i behandling ville resultatet sannsynligvis ikke blitt levedyktig. Jeg vet hva jeg snakker om, for det finnes mange eksempler på hvor mange har blitt stilt overfor ultimatum; familien eller flasken. Et fåtall klarer det, men for noen av disse var det kanskje det eneste som kunne få dem på rett kjøl igjen. Likevel er det slik at de fleste må erkjenne overfor seg selv at nok er nok. Slik også for meg.
Flere ganger la jeg meg inn på rusbehandlingsklinikk for å please andre. Det var ingen tvang, selv om jeg føle det slik. Ok, bare for å få slutt på alt maset og gnålet. Sjelden har noen lyktes i effektivt å fortelle meg hva jeg måtte gjøre, inntil jeg selv sa det. For jeg måtte lære fra bunnen av, ut fra mine egne erfaringer. På de utallige klinikkbesøkene ble det sikkert sådd et frø i meg, ved at jeg så hvordan andre hadde fått et bedre liv uten rusmidler. De som sto i en «maktposisjon» og talte til meg, men uten pekefinger.
Sjelden vil noen lykkes i å fortelle noen at de burde slutte å drikke. Når de går i gang med å kontrollere en person som drikker vil de etter hvert se at motivet var basert på frykt for hva alkoholikeren gjorde og en frykt for hva som kunne skje, naturlig nok. Men var det ikke mest av egenrettferdighet, eller aller mest intoleranse? Følgelig vil de sjelden lykkes med å rette på noe eller noen som helst. I grunnen reiser de kun barrierer av nag som avskjærer ethvert forslag og eksempel, og enhver forståelse eller kjærlighet. Det er den rusavhengige selv som må komme til den forståelsen og erkjennelsen.
Jeg snakker ikke bare om de nærstående, men også om personer i helsevesenet, de såkalte fagpersonene. De som selv aldri har vært underlagt alkoholens grep, og derfor ikke forstår at noen kan endres ved å bare predikere om rett og galt. Vi trenger noen som kan lede oss gjennom eksempel. Vi trenger ikke flere til å ha makten over oss, slik rusmidlene hadde. Hvis noen skal ha god innflytelse på oss, må de selv ha praktisert hva de sier, for så å legge vekk ordene. De rolige, stillferdige og gode eksemplene taler for seg selv!
