Tilstede i gjerningsøyeblikket

Sikkert hørt det: Vær til stede og nyt øyeblikket! Men er det så enkelt alltid?

Vi er alt for vant med å holde et høyt tempo og glemmer å ta pauser fra aktiviteter eller planleggingen av dem. Det er denne planleggingen som okkuperer det meste av vår tid, tenker jeg. Og vi skal planlegge alt til den minste detalj. Vertfall er det ofte slik med meg.

Det ligger vel i hjernebarken dette med å planlegge, fra da jeg måtte ha alkohol, men ingen skulle vite at jeg drakk. Derfor måtte alt planlegges: Når kunne jeg dra å kjøpe alkohol, hvilket pol, og hvor mye trengte jeg (minimum en kartong mer om noe uforutsett skjedde), når måtte jeg være hjemme igjen, når og hvor kunne jeg drikke og hvor kunne jeg gjemme slik at ingen fant varene. Mange ganger husket ikke jeg selv hvor jeg hadde gjemt alkoholen. Jeg planla absolutt alt med tanke på å skulle få drukket alkoholen kroppen min trengte. Ikke minst planla jeg også andres gjøremål for at jeg selv fikk anledning til å drikke i ro og fred.

Det handlet om en desperat jakt på det «perfekte» tidspunktet, i den perfekte ferien, den perfekte helgen, kvelden, natta, dagen, eller også de uperfekte øyeblikkene; en grå tirsdags ettermiddag i mars, etter en dårlig middag og all oppvasken som ventet. Barn som var i veien, avtaler som var avmerket på kalenderen og alle ugjorte oppgaver. Jeg planla for å unngå planene, de kjedelige avtalene og hverdagssyslene. Resultatet var at alle de små, ubetydelige tingene vokste seg større enn nødvendig og dermed slukte de mer av min mentale energi, og da måtte jeg selvfølgelig slappe av, med ett, to, tre, fire …  glass vin.

Jeg forestilte meg slutten på et fint øyeblikk lenge før det var over, eller ofte lenge før det hadde begynt. Alkoholen sjal alle disse øyeblikkene. Nå har jeg tatt tiden tilbake. Altså, jeg har ikke dratt tilbake i tid, men la meg si det slik: Jeg har tatt øyeblikket tilbake – det at jeg klarer å være i det som skjer her og nå. Selvfølgelig er det ikke alltid jeg er like opplagt til å nyte og verdsette øyeblikkets hendelser. Det skjer når jeg ikke anerkjenner det som hender rundt meg, at jeg vikler meg inn i ønsketenkning mer enn realiteten i selve gjerningsøyeblikket.

Jeg har valgt bort alkoholen. Det har endret mye ved livet mitt. For eksempel har jeg fått mer energi og tiltakslyst, for rusmidler er ødeleggende og passiviserende.  I tillegg har jeg fått bedre søvnkvalitet, mindre stress og mer kontakt med meg selv – tydelig bedre selvtillit over å kunne styre livet mitt selv. For ikke å snakke om alle de helsemessige fordelene; bedret immunforsvar, bedre leverfunksjon, hjertets pumpeevne er bedre, normalisert blodtrykk, bedre mage/tarmfunksjon, bedre muskulatur og benstruktur og ingen abstinenssymptomer (om jeg lar være alle sukkerholdige varer, for de gir faktisk tilnærmet like symptomer etter lang tids bruk).

Det er ikke alltid jeg klarer å se det positive i hverdagen og livet mitt. Men jeg har noen knep jeg bruker for å komme tilbake til virkeligheten og det å kunne være nettopp tilstede i det jeg gjør, ser, hører, føler, tenker og er. Disse vil jeg dele med dere:

– Flytter fokuset fra negative tankemønster til positive tanker om meg selv, som igjen gir større mestringsfølelse.

– Legger merke til det som gjør meg glad i de situasjoner jeg mestrer noe og hva jeg liker. Fokus på det positive reduserer negative tanker og følelser.

– Prøver å fylle dagen med må-ikke-oppgaver. Gjør noe lystbetont hver dag, noe jeg kan glede meg over, om bare en liten ting.

– Trener daglig på å se etter hva som skjer rundt meg, og å ta vare på de små og store hendelser. Disse hjelper meg til å faktisk endre synet på meg selv og livet mitt.

– Frisk luft hver dag – naturen gir mange gleder og senker stressnivået.

– Takknemlighetsliste; sier og skriver tre ting jeg er takknemlig for hver morgen.

– Lov å kjede meg – gir økt kreativitet og veien til et kunstnerisk uttrykk gjennom blant annet håndarbeid og fotografering, som igjen styrker den psykiske helsen.

– Forsøker å lære meg nye ting; ikke om å gjøre å prestere, men for å få godfølelsen, mestringsfølelsen og selvfølelse av å tilegne meg ny kunnskap.

– Gode gjerninger for andre; gi tid og oppmerksomhet, bare si hei, gi et smil, ta meg tid til å lytte, vise interesse og vennlig nysgjerrighet.

– Forsøker å ta bevisste valg. Ikke bruke unødig tid på noe jeg egentlig ikke kan gjøre noe med eller ikke kan påvirke utfallet av, men heller gi tid til å være oppmerksom på hvordan JEG har det. Legge merke til det som skjer, ikke det som gikk galt.

– Være til stede i øyeblikket! Mindre tid til bekymring for fremtiden eller gruble over fortiden. Mer oppmerksom på hvordan andre også har det.

– Ikke selvmedlidenhet, men selvmedfølelse. Være god mot meg selv og legge bort den indre kritikeren i meg; ikke klandre meg selv for alt. Akseptere det som kjennes vondt, tåle min smerte. I stedet for å kritisere meg selv skal jeg vise meg medfølelse. Fokus på hvordan jeg snakker til meg selv; ville jeg sagt det samme til en venn?

*

Lista er lang, og jeg klarer ikke alltid å følge den til punkt og prikke. Noe har blitt en vane, andre ting, spesielt det siste punktet, jobber jeg fortsatt med for å få til på daglig basis. Jeg vil at dette skal bli et tankemønster til oppbygging av mitt selvbilde, som har hovedrollen, og ikke kritikeren i meg, den som fortsatt har en tendens til å styre hverdagen. Stopp! Fokus på de positive sidene ved meg selv nå. Jeg titter på kaffekoppen min hvor det står BRA NOK, før jeg løfter blikket, stirrer ut av vinduet, på fugler som flyr forbi, på den lyseblåe himmelen dekket av noen få slørskyer. Jeg merker tankene mine blir gode og oppbyggende. Jeg er her, tilstede i livet mitt akkurat nå. Tilstede i gjerningsøyeblikket, hvor egentlig ingen ting skjer annet enn at JEG ER …