REDDSEL OG FRYKT …

Jeg kan være redd for mennesker, spesielt høylytte, bryske menn. De gjør meg ubekvem. Jeg liksom krymper. Føler meg så liten, ubeskyttet og forsvarsløs. Jeg liker ikke store forsamlinger, for ingen gang føler jeg meg mer ensom enn når jeg er blant mange folk. Jeg er vel redd for å bli ensom også, selv om jeg liker å være alene, men da kjenner jeg meg faktisk trygg. Ingen som kan true eller kue meg. Heller ikke mørket er jeg redd for. Selv da føler jeg meg tryggere enn blant mange mennesker. Mørket svøper seg om meg som en beskyttende kappe …

Jeg er også redd for å dumme meg ut. Redsel for å snakke, en frykt for å glemme hva jeg skal si, for å såre noen, for å ikke bli trodd, bli ledd av, ikke bli forstått og likt. Mange av fryktene har jeg trosset og utfordret. Blant annet å snakke fremfor mange ukjente, og kjente. Når jeg har holdt tale i bryllup, foredrag om min rusavhengighet og hatt muntlige fremføringer på fagskolen. Men jeg er langt ifra komfortabel i slike situasjoner. Må nok øve mer. Fortsatt denne frykten for hva andre mener, tror og tenker. Hva er så farlig om noen ler?

Med årene har redselen for høyder blitt mer tiltagende. Det handler kanskje om frykten for å dø, om jeg ramler ned. Enkelte opplevelser blir frarøvet meg på grunn av min frykt for hva som kan skje. Dyr der imot er jeg sjelden redd. Ikke engang å stå alene på fem meters hold til en stor elg ute på ei moltemyr gjorde meg redd. Elgen var ikke ute etter molter, ikke meg heller, og så lenge jeg ikke truet den, lot den meg være i fred. Heller ikke å dele badeplass med en hoggorm med unger skremte meg. Ingen av dem var interessert i saltvannsbading, og så lenge jeg holdt avstand ble det ingen konfrontasjon. Men jeg trampet i bakken for å advare dem.

Nei, dyr frykter jeg ikke, bortsett fra vepsen da. Den passer jeg meg for, selv om jeg ikke lenger hyler høyt av frykt for at den angriper meg. Jeg har respekt for at mange dyr kan være farlige, at de kan skade meg, faktisk også drepe meg. Mennesker anser jeg som enda mer farlig, noe de også er. Ingen andre skapninger enn oss mennesker er vel ute etter å skade noen eller drepe bare for å drepe. Mens dyrene gjør det bare for å overleve.

*

Hva vil jeg med dette? Jo, jeg har mange utfordringer i livet. Derfor trenger jeg å ta noen sjanser og utfordre meg. Risikoen for å dø er liten. Jeg var adskillig nærmere døden da jeg drakk.

Jeg kan tvile og håpe på mirakler når jeg står i ingenmannsland. Jeg glemmer at mirakelet faktisk har skjedd. Jeg er jo her, og inni meg har jeg en kraft som hjelper meg å håndtere frykten og til å finne nye, effektive løsninger på mine utfordringer. En urkraft hjelper meg forbi alle hindrene som før holdt meg innestengt – en gissel i eget liv. Når jeg beholder roen, konsentrerer meg og gjentar for meg selv at jeg våger – jeg kan, da skjer miraklene. Jeg er jo fri til å handle, til å ta sjanser og til å vente med å ta beslutninger.  Jeg er fri til å gjøre akkurat det jeg vil. Og jeg trenger strengt tatt ikke gå opp på den høyeste fjelltoppen …

Grip sjansen din i dag! Det kan være nå, eller aldri …

«Motet overvinner redselen gjennom å trosse den» (Martin Luther King Jr.)

Fasinerende å se på, men for all del; jeg har respekt for den …

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s