I det filosofiske hjørnet

Hva er det jeg ikke forstår, eller hva er det å forstå?

Jeg har en tendens til å overtenke i enkelte situasjoner, analysere og forklare alle ting. Eller sagt på en annen måte; jeg dveler ved fortiden. Hva godt kommer det ut av det? Sjelden det jeg behøver i det store hele, nemlig sinnsro.

Når jeg lar være å analysere og heller lever etter prinsippet jeg har lært, om å ta en dag av gangen, ikke bare for å vedlikeholde edruskapen, men også i de hverdagslige sysler, faktisk i alle mine gjerninger, da ser jeg virkelig forandringer.

Og likevel fortsetter jeg å reflektere over situasjonen… Gir det meg noen å analysere? Får jeg brukbar innsikt i hva livet er, eller er det et forsøk på å kontrollere det som ikke kan kontrolleres? Driver jeg selvransakelse eller unnviker jeg arbeidet jeg behøver å gjøre for å holde min hjerne sysselsatt?

Filosofiske tankerekker. Hva er det logisk å tro? Om å leve? Hvor det eneste sikre er at jeg skal dø? Har kunnskap makt nok til å endre denne uunngåelig sannheten? Aldri i livet. Kanskje også derfor tørster jeg etter mer kunnskap,men iblant overgår det all fornuft når jeg forsøker å utøve makt der jeg er maktesløs…

Ta heller det Første skrittet – ta ett om gangen!

Søren Kierkegaard sa det så fint, eller rettere sagt korrekt, rent filosofisk sett… “Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs”. Jeg prøver på det hver bidige dag, så kanskje jeg skal slutte med det, og heller bare leve…

Jeg får tenke på det… Mens jeg vender blikket mot månen…