Viljen til å vokse…

Noen uker har jeg gått og båret på en liten hemmelighet. Nå skal jeg røpe den, bare vent litt, les noen linjer til først …

Ingen big deal, ikke for å skryte heller, men det betyr faktisk veldig mye for meg å bli lagt merke til. At noen utenfor min krets og mitt miljø synes det jeg skriver og formidler er interessant. At en journalist har fattet interesse for meg.

For en tid tilbake fikk jeg en mail fra denne journalisten, som skriver for KK, et av Norges eldste kvinnemagsiner, hvor hun forteller at hun holder på med et prosjekt som handler om hemmeligheter. Da dukket min blogg opp. Den er ingen hemmelighet, og jeg har heller ikke langt skjul på min fortid, og nettopp derfor tok hun kontakt. Kunne hun få lov til å intervjue meg? Om jeg ville fortelle om hemmeligheten bak å ikke ha hemmeligheter? Og nå har du vel skjønt hemmeligheten, at jeg skal intervjues. Det skjer om to dager.

Da jeg mottok e-posten var jeg i startfasen av prosjekt oppussing, og klarte ikke helt å plotte et intervju inn i mine planer. Selvfølgelig ville jeg, det var en ære å bli spurt, og etter en kort tenkepause svarte jeg at det skulle vi få til, i november en gang, når jeg blir ferdig med det verste her. November er i morgen, og allerede på onsdag kommer hun altså, sammen med en fotograf hjem til meg.

Jeg har ikke kalde føtter, men her er det fortsatt kaos, og nå har jeg begynt å rydde, vaske og få et mer respektabelt hus å ta imot besøk i. Den flinke piken jeg er, som heller ikke er noen hemmelighet, ønsker jo å vise hvor fint jeg har det. Men det er jo ikke derfor hun kommer, det er ikke en reportasjer om interiør og styling…

Selv om jeg ikke har så mange hemmeligheter å by på, de fleste står jo skrevet i bloggen, vil hun mer enn gjerne høre om hemmeligheten bak å dele åpenhjertig om et liv i rus. Jeg deler mer enn gjerne, for jeg ønsker å nå ut til flest mulig med mitt budskap, spesielt kvinner som ofte sitter hjemme og drikker i smug mens de blar seg gjennom Kvinner og Klær på jakt etter en drøm…

Jeg var selv en drømmer, en som ønsket å få et bedre liv, og nå som jeg har fått det, ser jeg viktigheten av, og egentlig ikke annet å gjøre enn å la andre få ta del i mine erfaringer. Det handler om å våge, om å være villig, om å ikke være redd for andres innvendinger og meninger. Mest av alt om å ikke være så redd for nødvendige forandringer. Selvfølgelig skal vi skille mellom forandringer til det verre og til det bedre, og dette er vel en gyllen mulighet til å gjøre noe til et felles beste.

Lenge har jeg innsett at jeg ikke kan stå stille og se den andre veien, så derfor skal jeg fortelle om mine hemmeligheter. Slik jeg ser det, er essensen i all vekst viljen til å forandre seg til det bedre. Og ikke minst, viljen til å påta seg det ansvaret det medfører. Da må man ta noen utfordringer, jeg må ta utfordringen, gå utenfor komfortsonen og ikke være redd for å røpe flere hemmeligheter.

Redselen kan bli en makt større enn meg selv, og selv om jeg kanskje ikke klarer å få den til å forsvinne helt, skal jeg gå ærlig på sak, og prøve å ikke la min frykt styre meg, heller styrke meg i kampen for å hjelpe noen. For jeg vet det står i min makt å få det tetteste mørke til å forsvinne i lyset av forståelse og takknemlighet nettopp ved å dele mine hemmeligheter…

I dagboken min står det mange hemmeligheter…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s