Et mirakel …

Stress ned! Det er hastverk nok for alle!

Klart trivsel har mye å si!  Normalt er jeg utkjørt på denne dagen. Selv om jeg de to siste julene bare har ordnet til to, har jeg vært sliten og tom på 2. dag jul. For første gang på mange år kjenner jeg på overskudd. Kjenner meg tilfreds og takknemlig. Det beror mye på hvordan det står til med trivselskontoen. Jeg tror jeg har forvaltet den bra, og har opparbeidet meg pluss på kontoen.

Når jeg ser to dager tilbake, til selveste julekvelden, da jeg satt i sofaen etter inntatt ribbemiddag, med en sprø svor mange kunne misunnet meg. Den smakte helt fortreffelig, ikke tørr som fjorårets, og alt tilbehøret var slik de beste kokker ønsker det skal smake. Avsluttet med selvplukket multer, krem og krumkaker til. Fluffy med et syrlig sting på tungen. Jo da, fornøyd med desserten også.  Da ble oppvaskjobben en lek, unnagjort i en fei. Nei, vi har ikke oppvaskmaskin her, men vi gjør det sammen.

Da satt jeg der da, og selvfølgelig var jeg mett. Ikke fylt til randen, men god og satt. Jeg har aldri forstått hva det skal være godt for å spise så uhorvelig mye, helt sprekkeferdig at en så vidt får subbet seg bort til sofaen og veltet seg ned. Når det er sagt, er det mange som aldri forsto hvorfor jeg hellet i meg all alkoholen heller. Det var den gang da, eller hver gang når …

Altså, jeg satt ikke i sofaen overmett, vertfall ikke full, men glad og takknemlig. Alt kjentes perfekt. Jeg smilte i det jeg uttrykket min tilfredshet til samboeren: Jeg har ikke kjent denne følelsen siden jeg var ei lita, bekymringsløs jente. Som voksen tror jeg aldri jeg har gått gjennom julekvelden med slik sinnsro. Han tittet bort på meg, litt uforstående kanskje, men likevel svarte han: Da fungerte det da … Jeg forsto hva han mente. Ja, å komme hit har virkelig gjort underverker.

Hele denne høsten har vi stått på. Jeg med et mål for øyet, å få huset ferdig til jul. Jeg hadde manet oss frem, til tider stått der ufordragelig med pisken, men det hadde gitt resultater. Nå kunne vi hvile på våre laurbær. Vi kunne klappe oss på skuldrene: Vi klarte det! Og det var verdt alt strevet!

Det å sitte å bare være, vite at jeg, eller vi, hadde benyttet tiden godt. Tiden hadde ikke løpt fra oss. Selv om vi på enkelte dager mistet litt tid, fordi vi ville vinne tid. Vi tok for raske slutninger og lettvinte løsninger, men vi innså det før vi hadde gjort for mange ubotelige feil. Akkurat som da jeg skulle bli edru. Jeg kunne ikke hoppe over noen av arbeidsoppgavene. Jeg måtte benytte de riktige verktøyene. Og enkelte ganger måtte jeg spørre meg til råds.

Så i dag, som på julaften sitter jeg her tilfreds. Ene og alene fordi jeg tok meg tid. Gjort det meste ferdig på forhånd, lagt et godt grunnlag for veien videre. Siden jeg ikke er så glad i overraskelser, har jeg blitt god på å planlegge. Forberedelsen er halve jobben. Men kanskje aller mest fordi jeg også vet at stress er energitappende. Jeg ville ha en stille jul, og det fikk jeg. Eller, jeg lagde den slik.

Jeg ville ikke være en dørmatte, så jeg reiste meg fra gulvet. Med andre ord tok jeg ansvar for mine egne valg, tross jeg ikke kunne kontrollere hva andre sa, tenkte og gjorde. I dag, som et resultat av min edruskap, er jeg ikke hjelpeløs. Jeg har valgmuligheter. Når den gamle offerfølelsen dukker opp kan jeg betrakte den som et rødt flagg, et varsel om at jeg, i tanker og handlinger, medvirker i noe som ikke er til mitt eget beste. Jeg motstår fristelsen, lar ribbestykket ligge (eller det kunne dreid seg om vinglasset, som lenge har fått stå, og det skal det fortsatt – jeg er faktisk ikke fristet). Jeg kan ta hånd om meg og mine handlinger. Det er da jeg kan gjøre forandringer. Og når jeg titter rundt meg, ser jeg så absolutt det. Eller når jeg ser på meg selv, inni meg selv, så er jeg ikke i tvil. Jeg la et godt grunnlag. Jeg tok et valg. Derfor har det skjedd underverker denne julen … Noen kaller det et mirakel…

Hvordan har din jul vært? Du kan velge og stresse videre gjennom romjulen, eller du kan gå inn i det nye året med sinnsro. Er du villig til det?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s