HVA SKAL JEG GJØRE I DAG?

Hva må jeg gjøre i dag for å holde meg edru? Jeg må ingen ting, om jeg bare ønsker å følge med i strømmen. Men jeg ønsker å leve, ikke bare overleve. Derfor gjør jeg som jeg har gjort de siste sju årene, snart åtte faktisk; jeg repeterer og minner meg selv på hvem jeg er.

Det meste jeg gjør for å forbli edru går på autopilot. Jeg tenker ikke over det, det er innarbeidede rutiner. Jeg merker det om jeg skulle glemme det, om noe forhindrer meg eller jeg velger å utelate det. Sistnevnte har aldri skjedd, for jeg ønsker meg sinnsro og et stabilt edruskap.

Jeg vet hva som kan bringe meg ut av fatning og være en av årsakene til at jeg kan planlegge å begynne å drikke igjen. Stress er en faktor, slik også selvmedlidenhet, uærlighet, bitterhet, skyld og skam er. Og intoleranse. Alle disse fallgruvene prøver jeg å unngå, men to av dem, spesielt, intoleranse og stress kan noen ganger angripe meg. Det vil si, jeg velger å la være å tolerere andres liv, verdier, holdninger og handlinger. Jeg velger dermed å la meg irritere. Slik jeg kan velge å la meg stresse…

På daglig basis starter jeg dagen med å lese fra Daglige Refleksjoner, med bønn og meditasjon. Nettopp for å lage meg en god start på dagen og for å repetere hvorfor jeg trenger å gjøre dette. Jeg er et avhengighetsmenneske, og er avhengig av å gjøre dette for at jeg skal finne sinnsro, en bestanddel i det å kunne være nykter. Deretter deler jeg om mine erfaringer, en ærlig beretning om mitt liv som nykter alkoholiker, om mine opp -og nedturer, om selve livet nå kontra før – hva skjedde…

Det som skjedde var at jeg overtok håpet fra andre som hadde gått foran meg og båret det inntil jeg ærlig erkjente mine problemer og dermed selv kunne bære det. Jeg ser tilbake på jobben jeg har gjort, og som vil være tilnærmet lik den jobben jeg trenger å gjøre livet ut. Jeg gjør det for meg selv, i ydmykhet overfor at også andre kan dra nytte av det.

Jeg trenger å følge “kartet”, som har ledet meg til en anstendig oppvåkning. Jeg kan ikke hoppe direkte til reisens slutt, selv om jeg kan ønske det, men sette en fot fremfor den andre og følge den veiledningen jeg har fått. I den viten at de har gått samme veien og fått de mest fantastiske opplevelsene langs denne veien enn de noen sinne kunne drømme om. Jeg ønsker meg det samme, så jeg fortsetter å gå ett skritt av gangen…

Dagens tekst, og bakgrunn til mine refleksjoner, som jeg gledelig deler med andre, for at også de kan finne håpet og troen på et bedre liv. For at de kan se og finne det lyset jeg fant, og følgelig leve i det – EN DAG AV GANGEN. Ja, det nytter! Hvis du lytter…

Det skal jeg gjøre i dag!