Jeg undrer meg på hvem alle disse legemiddelforskerne er? Og om leger får med seg hva de finner ut? Kanskje er det derfor forskerne gjentatte ganger sjekker ut hva smertestillende og betennelsesdempende medikamenter gjør med oss for å vekke legestanden? Neimen om jeg vet. Sist ute var Ibux, nok en gang, og hvorfor unge kvinner spesielt ikke burde innta dem. De påvirker nemlig fertiliteten. De påvirker kroppen på langt flere områder spør du meg…
Jeg er ingen forsker, heller ingen lege, men for meg er det logisk at legemidler har bivirkninger. Alkoholen var i utgangspunktet ment som det samme, skulle lindre smerte, og se hvor den tok oss. Inn i avhengigheten.
Alt for mange knasker smertestillende medisiner som om det var sukkertøy. Og det er ikke rart når legens råd ved hver minste murring anbefaler Paracet eller Ibux, aller helst å ta dem sammen. De kunne like gjerne sagt: Ta deg et glass vin og en tjall.
Smerten i seg selv er ikke farlig, selv om det selvfølgelig er slitsomt å gå og kjenne på i lengden. Hva som er årsaken til for eksempel hodepinen er mer viktig å finne ut av. Den bakenforliggende årsaken. Hvorfor drakk Jeppe, eller jeg?
Det sier seg selv, ordet smertestillende, den skal ta bort det vonde, men selve sykdommen eller skaden er jo der fortsatt. Så lenge den ikke blir behandlet, vil smertene være der eller komme tilbake, så da er det jo bare å spise mer Paracet og Ibux.
Det er en ond sirkel, og jeg kunne vært en av dem som snurrer rundt i den. Men jeg er av den formening at kroppen ordner opp i det meste selv, om den får tid, ro og hvile. Selvfølgelig ikke alle typer sykdommer, men våre vanligste, forkjølelse og lignende, de forsvinner stort sett av seg selv ved egen hjelp, og uten smertestillende. De medikamentene tar jo som nevnt ikke bort selve sykdommen.
Livet går i bølger, svinger hit og dit, går opp og ned. Det å møte på hindre er en prøvelse i å takle dette. Jeg tenker at det i utgangspunktet ikke var ment at vi skulle døyve det bort, men lære oss å takle alle vanskeligheter, herunder også smerter. Tenk hvordan det ville vært om alle gikk rundt i ørska. Vel, det er det kanskje noen som påstår vi allerede gjør…
Jo da, jeg drakk for å døyve smertene, alle de følelsesmessige lidelsene. Da tenker du kanskje jeg skulle holde meg for god til å uttale meg om dette. Absolutt ikke. Vi lærer så lenge vi lever, eller i midt tilfelle, så lenge jeg har lever. Det gjelder bare å ta det innover seg. Gjøre endringer, for bare ved endring kan noe endres. Jeg har lært. Derfor følger jeg den svingete veien, snubler litt, slår meg og får vondt. Ja vel, så tar jeg det mer med ro.
Ondt skal ondt fordrive vil dessverre mer og mer være den sannsynlige medisinen… Og legestanden og forskerne vil for alltid bestå, om de selv ikke havner i hjulet…
Tiden etter - hvordan takle hverdagen som tørrlagt alkoholiker 