RYDDIG I SINNET

For mye eller for lite av noe forderver alt, sies det, og akkurat det tror jeg også. Ikke bare i forhold til hva vi putter i oss av mat og drikke, men også med tanke på våre handlinger – hva vi gjør eller ikke gjør.

Det har versert flere tvprogram om personer med samlemani, og jeg har ofte lurt på hvordan det er i hodene på disse menneskene som bor oppi alle disse tingene. De har så mye at de knapt kommer frem. Men ordet mani sier vel sitt…

Det har gått så langt at de trenger hjelp. Enkelte har muligens innsett det selv, eller andre har tatt kontakt med noen som kan ordne opp i alt kaoset. Hvem av disse klarer å holde orden i etterkant? Jeg har mest tro på de som innså det selv og ba om hjelp…

Jeg liker å samle på ting jeg også, men jeg er ingen overdreven samler. Der imot er jeg mer i andre enden av skalaen. Det vil si jeg var. Jeg var på grensen til å være en person med OCD – Tvangslidelser, en person med overdreven vasking. Ikke så mye av meg selv, men i huset, selv om jeg var veldig opptatt av å vaske hendene etter for eksempel å ha vært ute med søppel. Jeg var heller det som på folkemunnet blir kalt å ha støv på hjernen.

Etter at jeg flyttet hit har det avtatt mer og mer. Jo da, jeg kan fortsatt ta meg selv i å tørke av dørhåndtak for ente gang, eller ta i bruk den trådløse støvsugeren i tide og utide. Fortsatt veldig overfølsom for å trå på smuler og lignende på gulvet, men jeg har sett at jeg har så absolutt blitt bedre der også…

Det handler vel mye om å ha det bra med seg selv, og trives med sine omgivelser. Selv om det ikke alltid er like lett å få orden på en manisk handling eller tankegang (ligger under psykisk lidelse – bipolar) uten hjelp, tror jeg også mye handler om nettopp dette, om trivsel og aksept av seg selv. Og å erkjenne at det er et problem, eller et begynnende problem.

For min sin del begynte det å få innpass da jeg sluttet å drikke. På det verste stjal det både tid og energi, og det kunne gå utover min egen og min samboers livskvalitet. Jeg forstod hva som var i ferd med å skje. Jeg kompenserte for at alkoholen var borte. Erstattet en sykelighet med en annen. Helt til jeg fikk kontakt med meg selv igjen.

Jeg trenger fortsatt å jobbe med meg selv i forhold til å ikke styre og stelle over alt, til å ha kontroll på alt, for det dreier seg mye om det også. Og jeg merker at når jeg er stresset og ikke har full oversikt, så har jeg lettere for å falle tilbake på gamle synder…

Nå har jeg sagt det, og det letter på hodekjøret.

Så jeg fortsetter å gjøre det jeg vet er det beste, å la være å gjøre. Jeg øver og øver, for vi er hva vi gjør om og om igjen. Å briljere er ikke en handling, men en vane sa Aristoteles…