Jeg måtte lete i meg selv etter noe positivt i dag tidlig, finne noe oppmuntrende.
Våknet tidlig, alt for tidlig, og sto opp etter å ha latt irritasjonen vokse en halv times tid inni meg: Kan du ikke gå stillere i døra når du absolutt må opp klokka halv fire for å tisse…
Jeg klarte å snu den negative tankegangen ganske raskt, men den varte ikke lenge. For hva var dette, brunt vann i springen? Whiskey! Dette vil jeg ikke drikke – assosiasjoner…
Nei, ikke nå igjen! Ingen morgenkaffe, ingen dusj. Og hva med i morgen, for da må jeg vertfall dusje siden jeg skal på mammografi. Kan liksom ikke gå ned til Randsfjorden å bade heller nå – hogge hull i isen liksom… Det svirret rundt i hodet mitt.
Krisrmaksimering. Hvorfor? Og akkurat nå! Mulige årsaker: Er det tomt for borevann? Har pumpen sluttet å virke, slik at vanntilførselen har koblet seg over på brønnvannet igjen? Eller er det noe annet, noe jeg ikke forstår? Jeg forstod ingen ting uansett… Det er jo blåmandag i dag (mandag etter Fastelavensøndag), bokstavelig talt…
Måtte ut for å trekke frisk luft, klarne tankene. Hva i all verden – nesten 10 centimeter med nysnø. Det skulle vi ikke få nå, og så ubeleilig, opp i alt dette…
Men det er ikke så ille at det ikke er godt for noe. Smelte snø til kaffe og annet har jeg ofte gjort på setra vinterstid eller på påskeskiturer. No problem! Løsningsorientert som jeg har blitt.
Jeg snudde alt det uforutsette negative til noe mer positiv. Jeg kan bare late som om jeg er på fjellet, på setra. Å smelte snø er jo koselig. Som tenkt, så gjort.
I edruskapens ånd ser jeg raskere og oftere mulighetene og ikke begrensingene. Takk å lov for at jeg ikke drikker nå!
God ukestart! Ikke ironisk ment, for alt det uforutsette kan sette fantasien og kreativiteten igang.
Og morgendagen tar jeg når den kommer…
Tiden etter - hvordan takle hverdagen som tørrlagt alkoholiker 
Hei ,og god formiddag Heidi. Jeg er hjemme for første gang på lenge .Vært mange mnd på Mestringshusene (Bolkesjø) Det er på en måte skremmende ,men utrolig viktig at jeg kjenner på hvem jeg er ,utenfor den tryggheten det er å være på behandling. Så morgenen idag har jeg brukt til refleksjon og meditasjon. En dag av gangen . Jeg har tlf avtale med terapeuter ,og blir fulgt godt opp . Men spent og litt redd for nye hverdagen. Men blir inspirert av dere som gått veien.Det jeg må nå er og få på plass nettverk og finne en måte leve edru på .Jeg er verdt det. Vi er alle verdt et godt liv. Så takk for bloggen din ,og at du viser meg at det er mulig og få det til. Ha en flott uke Heidi. Klem Linda3
LikeLike
Hei Linda, og så flott å høre 🥰
Hørt mye bra om Bolkesjø og Mestringshuset. Ja, nettverk er viktig, for det er etter utskrivelse jobben begynner. Jeg brukte AA og Rita Nilsen, men nå går det fint uten, men vet hvor de er om jeg skulle trenge noen. Og det hjelper også å skrive, dele erfaringer. Vi likepersoner er viktige for hverandre, og om jeg kan være en for deg, er jeg glad for det. Å hjelpe andre hjelper også meg selv.
Ønsker deg lykke til videre, heier på deg, og dette vil du klare 🥰🙏😘
LikeLike
Og en viktig ting glemte jeg , JA, DU ER VERDT DET ❣️
Ha en god kveld og uke 🤗
LikeLike