GI SLIPP

De fleste av oss rusavhengige har problemer med å ta en beslutning. Jeg var aldri klar for å endre kurs, men trodde at i morgen blir alt bedre, om bare… Og fortsatte å traske i samme mørja. Einstein hadde rett, men den forståelsen kom adskillige år senere.

Da jeg omsider fikk tatt beslutningen om at jeg ville ha et annet liv, og dermed ba om hjelp, hadde jeg ingen mulighet til å vite absolutt alt hva dette innebar, selv om jeg hadde hørt rykter om hvordan andre hadde fått det. Ville jeg også få det de hadde?

Vi kan bare ta den informasjonen som finnes oss i hende, og gjøre det beste for å velge med ettertanke. Konsekvensene av denne bestemmelsen kjenner vi ikke til før vi har gått til handling. Våger og orker vi å stå i det og ta det som kommer?

Jeg forsto med et at jeg ikke trengte å stå alene i alle beslutninger, bare jeg tok ansvar for de konsekvensene jeg hadde skapt gjennom valg jeg hadde gjort. I årenes løp har jeg innsett at jeg ikke skal stå til ansvar for andres ukritiske valg.

Når jeg møter på utfordringer vil jeg prøve å klare dem selv, men kommer jeg til kort, ber jeg om hjelp, ikke nødvendigvis av personer, men jeg ber til min Gud, slik jeg oppfatter hen. Hjelpen kan faktisk vise seg i ulike uttrykk – når jeg lytter får jeg nye perspektiver, en magefølelse, en tilfeldighet og iblant viser den seg gjennom andre mennesker. Floken løser seg bare liksom…

I den store planen for alt er ingen enkeltstående beslutning viktig egentlig. Jeg kan jo bare gjøre mitt ytterste for å ta kloke valg, men resultatet ligger i en annens hender. Jeg kan selvfølgelig påvirke resultatet, og stole på at det blir det riktige. Men alene er jeg intet, som en dråpe i havet…

Hvert veiskille fører med seg en ny prøvelse, og når jeg klarer å gi slipp greier jeg bedre å møte alle utfordringer som dukker opp på min vei. Jeg trenger heller ikke gå alene på veien, og jeg trenger ikke alltid lete etter løsninger, for ofte ligger svaret på problemstillingen rett foran meg. Noen la den der…