RETTEN TIL Å VÆRE ET MENNESKE MED FULL RÅDERETT OVER EGET LIV, FØLELSER, TANKER OG HANDLINGER

Jeg er ikke ansvarlig for andre menneskers handlinger mot meg!


Hva har et annet menneskes sinnsstemning, stemmeleie eller ruspåvirkning å gjøre med hvordan vi handler? Ingen ting, om vi ikke bestemmer annerledes. Men det er neimen ikke enkelt, når en føler seg fanget, ikke ser mulighetene for å komme vekk. Langt verre om det er en nær relasjon, som et parforhold eller ekteskap, å finne veien ut av dette fordervende forholdet. Og be om hjelp for å finne sinnsro…

Skal et menneske tilgi en persons handlinger bare fordi hen var ruspåvirket eller psykisk syk? En person som stadig utøver fysisk og psykisk vold mot en annen person uten kanskje helt selv å vite hva han eller hun gjør der og da, men som i ettertid innerst inne forsto hva som skjedde, men heller ikke da vil erkjenne og innse skadene den har forvoldt en annen person. Som ikke tar selvkritikk og ber om tilgivelse. Og skal man tilgi en slik person?

Det finnes en slik person i mitt liv, eller det fantes. Det er bare det at noen ganger føles det som om hen fortsatt er her. Jeg ønsker ikke å møte vedkommende, men siden vi har felles interesser vil det skje i enkelte tilfeller. Og det forbereder jeg meg på. I noen tilfeller glemmer jeg det, og om personen dukker opp blir jeg satt ut av spill. Det er ikke slik at hen kommer til å gjøre meg noe fysisk, annet enn å gjøre meg skjelven. Jeg vil flykte fra situasjonen, men er fastfrosset. Prøver å te meg normalt – du skal ikke få ta kontrollen. Jeg har kontroll! Jeg står i det, holder ut, men så… Reaksjonene kommer for fullt noen dager senere, og kan vedvare en stund.

Det skjer noe med meg på det mentale planet, hvor personen okkuperer hodet mitt og setter meg ute av stand til å være tilstede i eget liv. Plutselig er jeg tilbake til fortiden. Helt til jeg klarer å finne en forståelse av hva som skjer. Utmattet etter overeksponering av vonde minner, tanker og følelser tar jeg tilbakefall dagen i dag.
Jeg spør meg igjen, og igjen: Hvorfor har du fortsatt denne makten over meg?

Per Isdals definisjon av vold: Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil

Volden kan være både fysisk, psykisk, seksuell og materiell. Ettervirkningene kan vare lenge etter at vedkommende var voldsutsatt. Helseplagene vedvarer, og som ofte innebærer dette psykiske problemer og eller egenmedisinering med rusmidler.
Volden gjennomsyrer hverdagen, og tar form av både fysisk vold, sterk sosial kontroll, trusler og psykisk vold. Dette betegnes ofte som intimterrorisme. I begge tilfeller, men kanskje særlig sistnevnte, kan det være vanskelig for både den som utøver og den som blir utsatt å ta inn over seg omfanget av vold i relasjonen. Den utøvende part tror den har retten på sin side, som for eksempel et samleie, og mottageren sjelner heller ikke at dette er urett, spesielt i parforhold. Var det ikke en voldtekt – fysisk og psykisk vold?

En definisjon av fysisk vold er at det er enhver form for fysisk handling som skader, skremmer, krenker eller kontrollerer et annet menneske. Dette kan være slag, spark, lugging, dytting, risting, ørefik, kvelertak, holde noen nede, fysisk hindre noens bevegelsesfrihet, binde noen, brennmerke noe, biting, bruk av våpen eller slå noen med en gjenstand.

En definisjon av psykisk vold er at det er enhver form for atferd ved bruk av ord eller handling som skader, sårer, skremmer eller kontrollerer et annet menneske. Former for psykiske voldelige handlinger er utskjelling, trusler, sårende kritikk, ydmykelse, manipulering, ignorering, utspørring, uriktige anklager, degraderende atferd eller innsnevring av en annens frihet. Eksempler på degraderende atferd kan være å kalle noen for «homse», «hore», «fitte», «pikk» osv.
Psykisk vold kan også være mangel på handling, f.eks. taushet, neglisjering, isolere noen. Ingenting er så ille som den tausheten som sier at «snart smeller det».

Kontrollerende atferd gjennom for eksempel å kontrollere partnerens Facebook-profil, epost-konto eller hvem snakke med og hvor gå. Økonomisk kontroll, f.eks. ved å kontrollere noens pengebruk, påvirke noens arbeidsforhold.

Gaslighting

Mange av de som utsettes for vold eller utagering, sier at den psykiske volden kan være den verste. De kan også utsettes for:

Gaslighting er en form for psykisk vold som stadig oftere blir omtalt. Gaslighting kan defineres som å manipulere eller presse noen til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning.

Materiell vold

Enhver form for atferd som er rettet mot gjenstander, som skader, skremmer, smerter eller krenker en annen person. Materiell voldelig atferd kan være å sparke inn en dør, slå i bordet, knuse eller rive i stykker noe, slå i veggen rett ved siden av et menneske, rasere inventar. Det å se noen knuse eller ødelegge en gjenstand i sinne kan være skremmende.

Seksuell vold

Enhver form for seksuell motivert handling som smerter, skader, skremmer eller krenker et annet menneske. Dette kan være voldtekt eller voldtektsforsøk, sex uten samtykke f.eks. manipulering til seksuell handling man egentlig ikke har lyst til, herunder også i ekteskap/parforhold.

12 kjennetegn på at du lever i et psykisk voldelig parforhold

  • Du mener at partneren din har rett til å vite hvor du er til enhver tid, hva du gjør og hvem du er med
  • Partneren din gjør ofte narr av dine meninger og følelser
  • Partneren din blir ofte rasende eller straffer deg ved å bli taus når du sier eller gjør noe som ikke faller i smak
  • Du går på nåler og tenker nøye på hvordan du skal unngå å irritere partneren din
  • Partneren din gjør deg usikker ved å skifte fra sjarm til raseri uten forvarsel
  • Du føler deg ofte forvirret og lei deg etter du har vært sammen med din partner
  • Partneren din er sjalu og vil helst ha deg for seg selv
  • Du får skylden for alle eller de fleste konflikter som oppstår
  • Partneren din har overbevist deg om at det er best for deg å ta avstand fra alle eller enkelte i din familie og venner som har stått deg veldig nær
  • Partneren din tar sjelden ansvar for sine egne problemer og legger alltid skylden på andre, ofte deg
  • Partneren din gjør innimellom store «tjenester» og får deg til å føle at du alltid skylder hen noe
  • Partneren din bruker ulike trusler for å unngå at du forlater forholdet

Alle disse tingene gjør den voldelige for å ha kontroll over partneren sin. Mennesker kan bli veldig syke av å leve i et psykisk voldelig parforhold og det har vist seg at psykisk vold er like så destruktivt for et menneske som fysisk vold, og forekommer faktisk oftere. Ut ifra statistikken er det en god del flere kvinner som blir utsatt for psykisk vold enn menn. Nettopp slike forhold skal man ut av raskest mulig, men det er lettere sagt enn gjort.

De fleste har lært at de ikke skal gå inn i en diskusjon med noen som er beruset. Vi kan påminnet oss selv om at personen er plaget og syk, men har den likevel rett til å utføre disse handlinger mot oss ? Vi underkaster oss selv, underbygger vår rolle og vi blir stadig mer nedbrutt som mennesker når vi “overlater” kontrollen til andre, lar oss bli kontrollert fordi vi føler vi ikke har annet valg… Skyld og skam for å tillate at det skjer, og for ikke å klare ta igjen.
Men vi har valg. Vi trenger finne en person å åpne oss opp for. En kollega, en nabo… Nei, jeg sier ikke at det er enkelt heller, men kanskje den eneste løsningen vi har, for vi klarer det sjelden alene. Vi må frigjøre oss! Komme ut av “stoltheten”.

Selv om vi har kommet oss vekk kan vi fortsatt føle oss kontrollert og fanget av personen som engang var vår fangevokter, og som egentlig ikke lenger er… Selv når vi er i “trygge” situasjoner og omgivelser, som i familieselskap og sammenkomster, i barnebursdager, barnebarns bursdager eller fritidsaktiviteter. Reaksjoner kommer oftest i etterkant.

Få det ut, snakk om det med noen du er trygg på. Aller helst en utenforstående.

Indianerstammers bruk av leirbål, der hensikten var at modige krigere kunne innrømme frykt og gråte over tapene.

Per Isdal uttaler: Hvor er våre leirbål? Hvis vi skal bevare vårt genuine håp om bedre liv for alle, må vi ha leirbål. Et leirbål , der vi ler, raser og gråter. Leirbål er avgifting. Hvis vi ikke har noe bål, begynner det å sive ut gift hele tida.

Jeg savner mitt leirbål. Mine trygge likepersoner. Vi som satt i ring og øste ut av oss om sorger og gleder, om motgang og oppturer, nederlag og mestring. Som lo og gråt. Som ga hverandre styrke, mot og håp. Nestekjærlighet i en ring. Jo da, jeg har fortsatt noen å snakke med, men i lengden blir det for mye for en som er såpass nærstående. Jeg trenger en sjelesørger for å få virkelig sjelefred. Og det er mitt ansvar å finne en løsning og sørge for å finne balansen i livet mitt igjen ved å kontakte en person som kan lytte uten å legge det på sine skuldre…

Innhentet informasjon om vold i nære relasjoner fra Per Isdal (fagfokus.no) , Bufdir.no , Helsenorge.no , Komut.no , Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner (https://voldsveileder.nkvts.no/) og https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/12-kjennetegn-pa-at-du-lever-i-et-psykisk-voldelig-parforhold/o/5-95-244166.

Frigjørelse er ikke å bry seg mindre om andre, det er å bry seg mer om sin egen sinnsro…

Enkelt nei, ikke alltid…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s