Jeg har unnlatt å gjøre mange ting på grunn av frykt for å mislykkes. Jeg har latt være å gå på tilstelninger av frykt for å ikke passe inn. Latt være å dra til steder jeg vet alkoholen har innpass og på turer hvor jeg ikke har retrettmuligheter.
Frykten for har holdt meg utenfor og satt meg tilbake. Helt til jeg innså at jeg var problemet. Ingen hadde noen planer om å sette kjepper i hjulene mine, eller friste meg til å drikke. Det satt i mitt eget hode.
Det handler om tillit og respekt til meg selv og andre. Det handler om å våge å se meg selv. Og det handler om å akseptere.
Det hjelper lite om alkolen er borte fra livene våre om vi fortsatt ikke mestrer livet. Da er sjansen for at den finner veien inn igjen større…
Så… Jeg måtte tørre å ta utfordringer – utfordre meg selv. Den som intet våger, intet vinner!
Bare den som som lurer seg selv vil hevde hen er fullstendig fri for frykt. Kanskje det er det som skal gjøres? Lure seg selv?
Perfeksjon, ubesluttsomhet og maktesløshet er tre av de verste effektene alkoholen har hatt på livet mitt. Som har fått meg til å unnvike farer og å gjøre noe dårlig. Det har hindret meg fra å gjøre saker og ting jeg liker, og å øve meg på det som gir fremskritt.
Om jeg ikke våger å gjøre noe dårlig, kan jeg heller ikke forvente å gjøre noe bra. Den eneste oppgaven jeg kan late som om jeg gjør perfekt er den jeg aldri har forsøkt meg på.
Resultatet ble bedre enn forventet… Jeg måtte bare bryte barrierene.
Tiden etter - hvordan takle hverdagen som tørrlagt alkoholiker 