LENGSLER

Du kan aldri finne fred med deg selv om du unngår livet.

Hvorfor lengter du alltid til et annet sted? Tror du livet er bedre der borte, der oppe?

Livet ditt er her og nå, og det blir oftest slik du skaper det. Selvfølgelig påvirkes det av omstendigheter og andre mennesker rundt deg, av gårdagens eskapader, men du kan velge om du tar det med deg i dine betraktning og lar det sette føringer for hvordan du skal leve i dag.

Hvor ofte har du ikke sittet og sett på månen, med lengsel – ønsket deg bort. Din fortid er avgjørende for hvordan du har det i dag, men skal du videre må du ikke se på det med anger. Det er dyrebare erfaringer. Livet skjer her og nå, og bruk dine opplevelser og erfaringer til å legge en ny kurs. Ta med deg det du trenger fra i går, og legg igjen den bagasjen du ikke har behov for dit du skal.

Du sitter der fortsatt, og ber til månen. Du ber om en enklere vei. Men det kommer ikke til å skje så lenge du ikke er villig til å å se deg selv og de mulighetene som er i deg. Ikke be om et lett liv. Be om styrke til å hanskes med et vanskelig liv.

Tenk, du har jo kommet deg hit. Du gikk over terskelen til et nytt og bedre liv, lukket døren til det gamle. Tenk litt på da du gikk vaklende rundt. Den ene dagen totalt usynlig og den neste da var du orkesterleder. Hvem likte du best å være, om noen…

Slik var det, og den du var et ikke deg. Det var ruspersonligheten din, den du ikke lenger ønsket å være, og forlot. Jeg vet du er redd, tankene svirrer og følelser i spinn. Ingen andre enn du selv kan stå i dette. Alkoholen kan ikke lenger “døyve” smertene. Men gjorde den noensinne?

Du valgte å lukke døren til den epoken av livet ditt. Angrer du? I så fall kunne du risikeret at du hadde oversett en annen dør åpnet seg. Og husk på, når du først sitter der og stirrer, at månen har mange faser, slik ditt liv har. Nå er du over i en ny.

Du har opplevd formørkelsen, og nå sitter du i lyset, selv om det ikke er helt klart, men det vil lysne. Ta med deg lærdom av alle fasene og husk at lyset vil bli sterkere, og du vil se klarere.

Hans Børli skrev: “Det rene, slumpartede lykketreff forekommer nokså sjelden. Du må som regel rekke lykken en hjelpende hånd.” Hvorfor ikke gjøre det…

Og mens jeg fortsatt har deg her: Hva fortalte du forresten til speilbildet ditt i morges?