Da er årets påske over, og jeg har ryddet bort pynten. Nå skal den opp på loftet.
“Jeg vil ikke”!
Påskekyllingen har gjort nytten sin for denne gangen. Mange har gjennom den fått innblikk og mer forståelse for hvordan rusavhengighet fortoner seg. Hen har hjulpet flere til å ufarliggjøre det å være åpen om lidelsen. For enkelte har det vært enklere å se likheter og erkjenne egen avhengighet, ikke bare til rusmidler, men også til mat og aktiviteter, sågar mennesker og handlinger. Pårørende og berørte har også fått mer bakgrunnstoff om alkoholavhegighet. For eksempel at verken de eller den som ruser seg er årsaken til at hen drikker – den skyldige er lidelsen…
Men… Hver enkelt er like fullt ansvarlige for egne holdninger og handlinger, og til å ta ansvar for å ha et godt liv, være tilstede i eget liv.
Du vil ikke gjemmes bort. Forståelig nok, men det er best slik. Skal jo ikke dvele ved fortiden. Ikke lukke døren til den heller. Jeg vet hvordan du har det. Jeg vet hvordan det var. Nå trenger du en pause fra meg, og jeg fra deg. Og du skal ha takk.
Ærligheten. Hei, jeg skal ikke glemme deg. Om ett års tid kommer du frem igjen, og kanskje har jeg helt glemt hvordan du hadde det nå. Kanskje du selv også.
Jeg håper egentlig at du har du fått et nytt syn på livet. Satt det i et annet perspektiv. Og nå fra innsiden av en plastpose. For et liv, men dog…
Ja da Hani, du har helt rett. Jeg gjorde deg på en måte levede og menneskelig. Tror nok ikke jeg vil savne deg. Du var bare et hjelpemiddel for å få frem et budskap. Vi sier på gjensyn likevel…
Jeg har selv fått flere ahaopplevelser gjennom denne påsken. Glemte minner har dukket opp ved at jeg har sett meg selv gjennom “en annen”, altså en kylling. Noen ganger trenger vi å få eget liv på avstand for å kunne se og erkjenne. For å kunne være tilstede i eget liv fullt ut. Og noen ganger hjelper det å tenke utenfor boksen, være mer leken, ta i bruk humor og barnlighet.
Det at jeg har kommet hit jeg er i dag, en tørrlagt alkoholmisbruker, betyr ikke at jeg skal glemme hvordan det var. Det eneste jeg kan er å glemme meg selv, for å finne meg selv. Og jeg fant mye av meg selv i Hani. Hen påminnet meg hvordan jeg var, og faktisk kan være nå…
Mange puster lettet ut etter påskehøytiden. Enkelte gikk gjennom ulike prøvelser, triggere og fristelser. Hverdagen kaller… Fristelser ser ikke forskjell… Lot du deg friste? Lar du deg friste? Jeg har spist for mye sjokolade… Ærlig talt!
Ærlighet til meg selv!
Tiden etter - hvordan takle hverdagen som tørrlagt alkoholiker 